Ja, no e såmmår’n her, min venn.
Det blomstre og det gror.
No glømmes aillteng som e trist
og snø’n som faillt fjor.
Og hjertet mett e fyllt med sang
æ føle mæ så fri.
æ går å nynne på ein glad
og livsfresk melodi.

Æ går her på ein graskledd sti,
æ hørre fuggel’n søng.
No e det liv, no e det spæll
i både kratt og løng.
Naturen deinn ha kledd sæ no
i vakker såmmårdrakt
og vise sæ for mæ i dag
i aill si fargeprakt.

Giftig saft [rediger]
Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.

Kjente måter å bekjempe planten på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende.

No må jaggu de som hi ansvar i kommun “lett på raua” og gjørrå nå med deinn hèr tromsøpalmen. Hèr nøtte det itj med nå hælvgjort,— å bli det itj gjort nån teng, hi vi’n snart spredd over heile bøgda.

Som utflyttet, har jeg satset på å samle minner fra bygda i form av postkort. I denne forbindelse sitter jeg med et lite problem. Kan noen tipse om hvem som er avbildet på dette kortet? Tidsangivelse tror jeg er tidlig 1900. Setter stor pris på hjelp.

Bjørn Johan