Ble vel litt overrasket over Storbritanias statsminister om ei vanskelig trangsynt dame på 66 år. Er det også slikt i Norge og i vår nærmiljø i den daglige politikken—på kammerset? Eller er det mere romslig mellom veggene og større tak høyde. Tror du vi kan bli sett på som trangsynte og fornedrende—hviss vi har en annen oppfatning av verden enn det som kommer ut av kommune styre salen og de forkjellige nemder? Eller var denne statsministerens uttalelse bare engangs forglemmelse bare i SAtorbritania. Eller kan det også være her i Stjørdalsføret også, når mikrofonen er slått av.???

Æ uindres koss det forheill sæ med co2-utslæppa no? Det e vel berre “banleika” vi produsere tå co2 med mot det som vulkanan produsere??

Velkommen te ein 16. april med 15 cm nysnø. Snø’n e heildigvis kvit enno. Ætte vulkanutbruddet på Island kainn ein veint sæ nå tå kvart.
Vulkanutbruddet ramme flytrafikken i heile Europa og hi innflytes på så mangt.
Vi må berre innsjå vårres makteslausheit når naturkreftan slæppe sæ laus.
Men på tross tå ailt, livet e da godt å låvvå?!!
Ha ein fin dag!!

Snø`n smelte å de bynje å bli vår
Småfuglainj kvitre, fælk våkne te liv å e ut å går
Sola gjør underverker for sjel å kropp
Aill e våryr å gla, live e heilt topp!

Fælk råkkå plæn å steille ut i hagan
Ut`n bekymringa, ut`n å teintj på ryggplagan
Sætt frø som ska bli deinj nydeligste blomst
Utom tråppa, så fe besøke ein fin vælkomst

Såmmårkleainj kjæm fram, både shorts å lårkorte skjørt
Utepils å grilling, ja, heilt te de bli mørkt
Bading å soling, de e nå bra stas
Bort me bobbelklea, snøslaps å mas

Vår`n e nå ei vidundele ti
Kjeinn att kroppinj våkne ætte fleir måneda i hi
Såmmårn e rundt hjørne, å alt bli grønt å flott
Rensle å lettvint, de e nå bra godt!

Nå blir det vår, med feiring og jubalong.
Men Bøgda mangel ennå sin paviljong.
De sier Guds kvern maler sakte, men dessverre
Den kommunale kverna er nok enda verre.

1965 ble ovn 21 (20) satt idrift i Kopperåi Mars måned. En dobbling av Si metall produksjonen ble resultatet. 3 ovner ble utslått og revet. Disse var de 3 gjenværende 1 fase ovner fra 1916 ovn 23—24 og 25. En voldsom etterspørsel etter metall kom senhøsten 1963. Eneste gang i historien hadde smelteverket i en periode Desember 63 og Jan 64 alle 12 smelteovnene idrift samtidlig. Ferro krom produksjon på alle ovnene på Nustadfoss til langt ute ii 1965, samt 2 ovner i Kopperå. Karbid produksjonen ble den høyeste noen sinne. Etterspørselen og produksjonen ble sprengt, smelteverket måtte si NEI til levering av Si metall, dem hadde ikke kapasietet, derfor ble ovn 21 bygget i rasende fart. Og det var på nippet ikke en 3 fase karbid ovn ble bygget like stor som ovn 21. Men prisene var dårlige , derfor ble det i disse årene vedtatt også og forsøke nye produkter—og det ble legeringsmetaller som Mg Fe SI som kom av flere legeringer i 1966. Om mange mista jobben på smelteverket i årene 1958 til 1962 flere dro andre steder, men fra November 1963 til ca 1966 kom de fleste tilbake. Smelteverket måtte søke folk til arbeid nedover Stjørdalsføret, det var ingen ledige i Meråker. Smelteverkets topp produksjon gjennom 106 år ble 1965 da det ble produsert 39760 tonn metall. 1964 var produksjonen også høy den nest høyeste med 37363 tonn. Smelteverket gikk så det dundret.. 1967 og 1968 var også de årene produksjonen var svært høy.. Mangel av Nikkel i verden , Nikkel brukes i produksjon av røstfritt stål gjorde att produksjonen ikke ble ende større på Nustadfoss.i 66 til 68..Produksjonen kunne vært mye høyere disse årene men som nevnt kapasiteten var sprengt på ovnene i Kopperå Fra 1959 til 1965 sank folketallet i Meråker med 229 personer tilsammen gradvis disse årene. Men 1965 og 1966 steg folketallet igjen av litt betydning. 1965 steg det med 45 personer så i 1966 steg det med 17 personer, kanskje ikke all verden men det ble da en økning på falketallet 2 år på rad,med 59 personer disse 2 årene.Karbid driften ble stanset 1969 og krom driften 1972. En liten stangnasjon oppgang i folketallet kom etter ovn 22 ble satt idrift,1972 tross nedleggelse av Nustadfoss, men Meråker verkstedet ble ettablert 1972/73..1976/77 ble 3 elste ovner i Kopperå stanset det var ovnene 2—3 og 4. 1981 ble smelteverket solgt til Elkem, man kunne gradvis føle att smelteverket i Kopperå ikke var ett satsings sted for Elkem. Før Elkem kjøpte smelteverket lanserte Odd Sødal bygging av ovn 23, denne ovnen var påtengt omtrent der ovn 3 og 4 var. Men disse planer ble ikke lenge etter Elken tok over, skøvet under teppet. 1984 forsvant legerings produksjonen og smelteverket ble ett rent Si metall verk og bi produkt mikrosilica, det eneste produkte—og smelteverket ble sådan også mye mere sårbar. Elkem så mulig bare drift i Kopperå så lenge de langsiktige strøm kontraktene var løpende. Ettersom dem gikk ut ble Meråker mindre og mindre intresann. Elkem trakk seg også ut av kraft utbygginga i Meråker også. Dette hadde aldre skjedd med de gamle eierne Union Carbide.Dem jobba til sitte slutt med bl.a Forra utbygginga mm. Men kanskje U.C så vanskeligheter med gunstige strøm avtaler med staten og videre kraft utbygginger som privat aktør??
1966/67 hadde smelteveket planene om bygging av ovn nr.41 i Murvik, Dette ble ovn 22 i Kopperå idrift 1972. Smelteverket hadde flere ganger planer om å flytte fabrikken til Murvik for å spare frakt utgifter med jernbane og biler. Dette for å gjøre verket mere konkuranse dyktig i vanskelige tider. Samt att nå kunne strømoverføres over lengere disdanser uten for mye overførings tap på strøm linjene..
Bøgda var uten arbeidsledige kunn bare kvinner og sjøfolk som ikke kunne eller ville jobbe på smelteverket var arbeidsledige står det skrevet i avisen fra den gangen.i 1965.. .
Det var daverende direktør Iver Høy som sto for den store omveltingen som det ble på smelteverket i mitten av 1960 årene ,men ny ovn og nye produkter og utbygginger mm. Nå er vel ikke alle enige med meg—han fikk litt for mye kritikk slik som jeg ser det i 100 års boka til smelteverket.

Nokia mobil med bånd og pynt. Leveres inn til lensmannen i Meråker og kan avhentes der.

Hi vyrry ut og gått ein tur te Spennmyra.(Bommen)
Dein kommunale vein e ætte årstia i svært god staind.
Det kainn vel bli litegainne nauvert med parkeringplassa åt fjergenturistan dein da’n når feskkonkurransen og Kælvhåmmårdilten går. Men einno e det plass åt nån bila.—
Åsså hi’n da Thune i tillægg, det e plass åt nån bila der å!
Ha ei fortsætt Go’ Påsk!

Vi ønsker alle kjente en Riktig God Påske.