Beklager, det var ikke min mening å gi næring til nye personangrep, derfor har jeg slettet den siste tråden. Dette bare til opplysning, derfor stenger jeg også denne for kommentarer med en gang.

Tanka.

Æ går her å tjone på Thune.
Æ går her å pusle med mett.
Når ein e vaksin, hi nådd ei vess ailder
så går nok itj aillteng så lett.
Ein må berre ta sæ go tia
og bruk “suindt vætt og forstaind”
og bruk eit passele tempo
så kjæm ein te slut “i laind”

Det e rart kerr fort tia går, du.
No hi det igjen vyrty høst.
Æ går her med mange slags tanka,
men hi nok det som ei trøst
på at aillteng bli lettar og lysar
ætte som tia går.
Ein fe berre låvvå i håpet.
- – men det e vel nån ainner som rår?

Selv om det har vært våkenatt,
på grunn av en dopet og skadet katt,

skal vi i dag ta en tyttebærtur
og samle krefter i vår frie natur.

Nå suser det i trærne, det gryr av dag,
i helgen skal vi styre unna stress og jag.

Vinden jager skyene bort,
himmelen blir blå i stedet for sort.

Snart står solen opp i øst,
den varmer og gir sjelen trøst.

Sove kan vi gjøre siden,
nå skal vi nyte siste rest av sommertiden.

Høsten nærmer seg!

Mange har sikkert lagt merke til at det har foregått graving i Nygården over en periode. Nå har de flyttet mot Høe-feltet.

Det som foregår er legging av rør til ny høyspent jordkabel til både Nygården og Høe-feltet transformatorkiosker. Etter at nye Funna kraftverk kom igang, har det blitt bygd ny høyspentlinje fra Funna til Grøbba. Derfra blir det lagt jordkabel.

Det er Tore Bratås på bildet som forteller dette. Bratås Maskin as ledes av ham og utfører jobben.

Credo, hvorfor vil du drive med denne meningsløse kveruleringen på en side som gleder mange.
Våre eminente redaktører passer på oss.
Vi som begynner å bli voksne, har hatt mange gleder av disse bilder, også med litt historie bak.
Det er mange dikt og tanker som er skrevet på denne siden som får en i godt humør.
Livet er lunefult, men en ting har jeg lært meg, vær positiv og møt livet med et smil og se det positive i alt, det blir så mye enklere å leve da.
Øysten, vi håper du fortsetter slik som før.

I mårrå 25. aug. så bli det Meråkermesterskap i pistolskyting på Solemsåsen kl. 17.30
Alle e velkommen. Det bli konk. i både fin og grov calliber.
VÆLKYMMYNJ SKA DÅKK VÅR :o)
Det e forøvrig den siste skytinga ute, vi starter skyting innendørs ons. 2.Sep. kl 19.00-21.00

Takker for meg, skal ikke bidra med mere, det nytter ikke. Det blir bare krangel og krig det var ikke min mening så jeg ber alle om USKYLD

600 personer var på smelteverkets lønningsliste på det meste. I sessongene sommer arbeid var det oppmot 750 stk, som var sysselsatt. Nå er denne bedriften bort. Mange STORE aktører skulle komme. Bl.a skulle noen komme som ville ha hele fabrikken ikke noe måtte rives i utgangs punkte. Det var vel også i denne sammen heng i utgangs punkte Murvik havne anlegg ble oppkjøpt av bl.a kommunen. Jernbanen var en STOR fordel. Men hvor er disse aktørene? Nå er fabrikken revet. Hva vil framtiden bringe? Noen nye bedrifter er kommet SpotCooler bl.a som ny. Noe annet også, slik som en manns bedrifter, noen kanskje mere på hobby basis og ikke hel årsverk og registrert på Kopperå. Men skal det bli noe gamle takter og toner tror jeg det må komme industri bedrifter, det er det som betyr noe av betydning. Meråker hadde 1958 registrert 3381 inbyggere idag 2009 2470 inbyggere ca 900 ferre Mårråkbøgg. Kopperå hadde oppmot 600 inbyggere idag ca 200 inbyggere tall til ettertanke. Blir Kopperå avfolka gradvis eller blir det en hytte by? Er dagens bedrifter i Kopperå sikret og blir de i Kopperå? Vil noen etablere seg flytte til Stjørdal som ekspanderer med rasende fart. Er blir Kopperåa for langt unna sentrene der det skjer noe. Blir det for tungvint i lengden å dra opp og ned hele lange dalen opp til Kopperå. Noe bedrift innen Data og slikt ha holde på det kan de om de sitter nede i Syden også, men det blir ikke mange arbeids plasser av det. Det må produksjons bedrifter på stedet. Hva hvordan ser det ut i Kopperå om vel 3 års tid? Da har det gått 6 år siden smelteverket gikk over ende. Vil jernbane sporene bli bygget opp igjenn på industri tomta eller er de revet og fjernet for evig og altid? Vil det bli så aktivitet i Kopperå at det igjen blir en daglig vare butikk? Eller vil trenden fortsette, utpostene i Meråker vil folketallet fortsette å falle. Alt sentraliseres stort sett uansett i hele Norge.Meråker har Nord Trøndelags 2 høyeste gj.snitt alder, Hva mener dere, tror dere Kopperå er om 3 år da 2012. Skriv så for vi se om vel 3 års tid, hvem som er nermest sannheten. 3 og halvt år går fort. Skriv idag det dere tror om Kopperå anno år 2012

Til min store fortvilelse når jeg skulle på jobb i dag, møtte jeg en bil i mitt kjørefelt. Fordi han/hun måtte kjøre forbi 5-6 rulleski-gåere, som gjerne hadde 2-3 meter i mellom hverandre.. Og dette hadde vært sånn cirka greit, om de hadde hatt seg ut av veien når det kommer en bil/trailer bak dem!

Jeg har også i en tidligere anledning møtt en av våre kjendiser etter E14, på rulleski med en trailer bak seg, men det ble traileren som måtte vike. For verken han eller de andre skigåerne tenker på å ha seg ut av veien!

Men den dagen det plutselig sier pang da, så er det bilistene som får skylden! for uaktsom kjøring. Men er det ikke slik at de som går på rulleski har et ansvar de og da?

Har virkelig Meråker kommune kastet bort millioner for ei flerbruksløype som ikke skal bli brukt?? Jeg skjønner at det blir kjedelig med den samme løypa hele tiden, men da hadde de kunnet brukt en vei som ikke er så traffikert?? Tenker de ikke på den faren de utsetter seg selv og andre for..

Det e tile på da’n og skodda e tjukk som ein vægg. Hu letne nok når sola bryt i gjennom. Og Livet e godt. Her hi æ eit di— huff da, rim – som æ håpe itj vil irriter for mang:

Ta vare på Livet!
Du har bare ett.
Bruk det fornuftig og godt.
Vær god mot din neste,
still krav til deg selv
både i stort og i smått.

Ta vare på Livet.
Det er en gave.
En gave ufattelig stor.
Vær ydmyk og taksom
for det Livet gir,
la gleden få gro i ditt spor.

For timer blir dager,
dager blir år.
Livet har også sin kveld.
Og da er det godt
å ha levd Livet slik
at en nå har fred med seg selv.

Det sitter et ung par i Parken.
Det er høst,
det er stillhet og fred.
De sitter tett inntil hverandre,
det er ikke en sjel å se.
“Kjæreste”, hvisker han stille,
med en stemme så varm og god,
“ensomheten er slett ikke ille
når man får være to.”

Her i Meråker er det kanskje ikke så mange lokale spesialiteter, men mange av oss har nok våre favoritter, når det gjelder mat. Selv er jeg nok mest glad i god husmannskost, og må vel kanskje si, at Klubb, godt tillaget, kommer høyt opp på listen. En perfekt klubbmiddag gjør godt for kropp og sjel, vel…om en liker det da. Ellers er jeg svak for en god Juletallerken, med mør ribbe, som det skal smake svinekjøtt av. Tilbehøret er også viktig, litt surkål, og evt. litt ertestuing, pluss melne poteter. Må også si at vi spiser fisk, minst to ganger i uka. Jeg lager fiskegrateng selv, og blander inn litt stivpisket eggehvite på slutten, det gjør den luftig og god. Her hjemme er det jeg som lager maten, og av og til bakes det litt også. Skriv gjerne om hva dere liker godt, om personlige vrier på kjent mat, synes det er artig å lese.

Hei folkens, har dere glemt denne sonen? Da den ble opprettet var det mange som meldte seg inn, men det har blitt få bidrag. Når jeg går gjennom mårråkbøgg finner jeg stadig flere innlegg og bilder som hadde egnet seg vel så bra på “tradisjonnssonen”. Tenker spesielt på de interessante historiene til Ivar Staahl Furunes, de er jo “midt i blinken”. Håper Ivar at du kan kopiere eller overføre dem til ovennevte sone, hvor jeg er overbevist om at de også kommer bedre “til syne”.

Den kommer hvert år, men hver gang så kommer liksom sensommeren litt plutselig. Det merkes godt om kveldene, når det er fuktig i marka, det lukter litt høst-aktig. Men…vi kan ha mange fine dager i vente enda. September kan overraske med temperaturer oppimot 30 tallet. Men, det er litt vemodig når sommeren er på hell, det blir mørkere ute om kveldene, og fuglelivet stilner. Andre ting tar over, mange pusser vel våpen, til høstens strabaser, og trimmer kanskje litt ekstra, for å være klar til jakta. Tyttebæra er vel klar snart, en fin tur i skogen en klar høstdag, er noe av det flotteste naturen kan by oss. En må kanskje passe seg for"bjynnj" Fargene som venter oss, er vel noe av det fineste ved hele høsten, en får vel si at alle årstider har sin sjarm.

Jeg har gått og mistenkt at gutter anno 2009 måtte være bra mye annerledes enn gutter anno 1958, for eksempel. Eller 1978, eller ….
Vi lever tross alt i en annen verden nå, med dataspill, internettporno og feminisme.

Og så jeg, som hadde lyst til å skrive en bok for gutter. Og det skulle være den boka jeg selv ville ønsket meg da jeg var ca 12.Problemet var bare at dét var i 1958…. Jeg var en foreldet gammel knark, med andre ord.

Her måtte det undersøkelser i marken til, før man tok sjansen. Men hva fant jeg, når jeg snakket med hver guttunge jeg kunne finne? Jo, jeg oppdaget at gutter er som før. Gutta boys har seilt noenlunde uskadd gjennom generasjoner av skolereformer, de har tatt opp i seg tankene om likestilling – men de har sansen for det ukjente i seg ennå, sansen for mysteriene, det har ikke lykkes et utflatet samfunn å lage pingler av dem.

Om det ble guttebok? Klart, når jeg hadde oppdaget sannheten: Boys will be boys, og ingenting kan drive den gryende, utforskende, eventyrhungige Mannen ut av dem!

Men jeg mistenker at mange prøver det. Ett eller annet ved skolen setter guttene bakut. Mannsrollen er under omforming og er temmelig uklar, akkurat nå. Tar vi vare på de gode mannlige egenskapene?
Mannen har en stor lojalitet i seg, et behov for å beskytte og bygge en trygghet for dem han er glad i, – og så videre.
Risikerer vi å undertrykke disse egenskapene i jaget etter å reformere mannen ut fra forutsetninger som er alt annet enn klare?

I begynnelsen som nytt medlem på sonen, var jeg nok så ivrig å la ut mange bilder, men slettet dem igjen etter en del kritikk. Nå har jeg innsett at “kritikerne” var usakelige kverulanter som bare var ute etter å “ødelegge”, derfor legger jeg dem inn igjen. Kanskje blir det noe dobbelt opp, men da lover jeg å slette.

I kveld vart æ farmor te nydelige Sara.Ikke no småfrøken ska æ fortæl dokk.4545 g og 52 cm.Næste såmmår ska hu å oppåt Skurdalssjøen:)

Mye reklame om at agora skulle komme til meråker igjen,barn gleder seg stort.
Men hva får dem,jo en dårlig forestilling i hallen. Nei Cirkus skal være cirkus,å et cirkus spilles i telt!! ikke i en hall.
Hvor mange gang skal Hr.smørdal få skuffe våre barn?
SVINDEL KALLER JEG DET!

Ja det kan bli en realitet litt frem i tid. Har vært i kontakt med bandet og de syntes konseptet som ble presentert hørtes veldig spennende ut. Vil jobbe med saken intill endelig svar foreligger.

En gang hadde lastebileierne et slagord: Uten lastebilen stopper Norge. Nå skulle en tro at uten fotball stopper Norge. Har tittet litt på noen av landets største aviser, de konkurrerer på førsteplass om de største overskriftene etter at Norge vant i kveld. Men i ettermiddag har det vært en ny grusom trafikkulykke, denne gang i Grong. Mine tanker går til dem som her er rammet, syns fotball betyr lite i forhold. Jo da avisene skriver om ulykken, men det er litt lenger ned på siden. Det får meg til å lure på hva som er viktig her i livet, menneskeliv eller fotball. Har venninder som hvis de vil se et annet program når det er fotball på tv, må ty til reise-tv i kjellerstua. Har til og med opplevd at mannen ikke kunne være med ut å spise middag på bryllupsdagen fordi Norge spilte “viktig” kamp. Hvor mange ganger har jeg ikke tenk: heldigvis at jeg ikke er gift med en fotballidiot. Selv har jeg hele livet bodd i Trondheim, men har aldri vært på Lerkendal å sett en kamp, og det bl.a. fordi jeg syns fotballhysteriet har tatt overhånd.

(Fikk denne på PM på facebook)

Livet er faktisk hva du gjør det til selv. Alle har vi valg
*************************************************************
Thomas er den typen du elsker å hate.
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:

‘Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger.’

Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen

Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham:

‘Hvordan gjør du det?’

Thomas svarte:

’Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.

Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.

Jeg velger å være i godt humør.

Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det.

Jeg velger å ta lærdom fra det.

Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.

Jeg velger de positive sidene i livet.’

‘Det er det,’ sa Thomas,

‘Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.’

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt.

Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv.
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.
Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke,
med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon og uker på
intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.

Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken. Da jeg spurte ham hvordan han
hadde det, svarte han:

‘Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?’

Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet
på ham under ulykken.

‘Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter’, svarte Thomas.

’Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø.

Jeg valgte å leve.’

Thomas fortsatte; ’Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt

kom til å gå bra.
Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og
sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: ‘Han er dødsens’.
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe.’

‘Hva gjorde du da?’ spurte jeg.

‘Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg’,sa

Thomas.
‘Hun spurte om jeg var allergisk for noe. ’Ja,’ svarte jeg.
Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: ‘Tyngdekraften’.
Gjennom latteren deres sa jeg til dem:
‘Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død!’

Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin
fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er – tross alt;

ALT!

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv.

Hver dag har nok med sin egen plage.

Egentlig er dagen idag den morgendagen du bekymret deg for igår.