Mange fine minner fra turer både sommer og vinter til Damvokterboligen i den tida vi bodde i Kopperå :0)

Flott bilde! Det e tatt nyle sjer æ – fjøset e flidd på og sjø’n e tappa ned.

Vi er heldig som har en så fin natur! helt nydelig.

fint bilde.mange gode minner fra damvokterboliga,itj saint Astrid?

Ja, det e sikkert :) Fint at dem tar vare på “gårn”.

Fjergen ble min barndoms grønne dal. Langt tilbake mens Klara og Marius Wold drev gården, rodde Anne-Lise og jeg over sjøen for å kjøpe ost og melk. Det var spesielt koselig der med mye musikk. Vi melket geiter, hentet kyr, fikk skrape kjelen etterat geitosten var ferdiglaget. Vi deltok også i slåttonna-fikk hoppe i høyet etterpå. Har flotte minner fra den tiden.

Hi vyrry med på det såmmå æ å, Eli. Det heindt sæ vi tok fesk på sluk når vi rodd over Oset å da va det gått sport ti å gjøm sluken så itj ainner fekk sjå kess sluk ein hadd brukt. (Det va vel mytty på arti)
Det vart oft ein trivele træff bortmed’n Marius. Træffing kuinn var ei styind å, for kyrn gjekk itj bestandig ætte klokka. Det kuinn bli hæstskokasting mens vi veinta.

Vi rodd når vi feska (det gjär vel ingen idag) og dermed kuinn vi hör kyn rauta, geitn mäkra og skrammeln tå mjälkspainnan oppme såmmårfjöset når vi kom for å hainnel, ikke bäre mjälk og ost men også gomme. På varme såmmårkveilla kuin det heinn at`n Magne satt på hilbrua og mött oss med träkkspällmusikk. Seinar vart det Inger og Öyvind Dalåmo som fört tradisjon i gårdsdrifta videre, så det e naturle at Astrid e gla i gårn. (Vi brukt å häng sluken pyinny baktofta, for där va det ingen som sågen). Og bestandig va det godver, heile såmmårn…..

Rart med veret ja Knut, det va sol heile såmmår’n over alt mens vi va ønger:o)

Det vart forresten mytty såmmårprat, te et flott vinterbilde, men son e det når tankain fe flyg fritt.

Det e artigt å sjå at så mang hi go’e minna frå Fjergen son som æ sjøl har. Å fo vårrå me a Klara å lag geitost va stas, å i båten me’n onkel Marius, syns æ enno høre putt-putt lyden tå båtmotorn. Sola skein heile tia. Men hu mormor kun å fortæl om vintran når dæm måkå sæ tunnela frå huse å te fjøse! Så det va nok mer snø å fær når vi va ønger!

Ä ha gått gjennom en sån snötunnel millom huset og fjöset. Har vyrry med på tur med båten å, den va kvit med rau rip og heita Måken.

En liten “geitehistorie” fra Fjergen:
Ester og Karl Furunes hadde hytte rett nedenfor gården.
Naustet var bygd som forlengelse av hytta, så det
var bare å ro rett ut av naustet.
Regner med at dere “gammelkarer” husker den.
Karl hadde satt opp en rekke med “hærsastaur” med krok i toppen
som ble brukt til å henge opp garna til tørk på.
Det var ikke nylongarn den gangen.
Karl var redd for garna, så det var bare han og Ernst som
satte garn.
Men jeg klarte ikke å dy meg, så jeg tok med alle garna, ca 10-15 stk., til Langen og satte dem der.
Karl hadde en liten bu på Litjlangen så jeg overnattet der.
Om formidagen dagen etter hengte jeg opp alle garna til tørk på nevnte staurrekke, og tok meg en liten lur.
Våknet av et utrolig styr utenfor hyttveggen.
Kom meg ut og fikk se et prektig syn: Noen av geitene til
Marius hadde gått seg fast i garna så hele greia var en
ugjenkjennelig vase. Jeg måtte skjære geitene løs.
Alle garna var ødelagt.
Karl var en sindig mann, men jeg glemmer aldri alt “skrytet” jeg fikk etter den historien.