Det vart trist og øde.

Ja, det e triste greier, og det sjer itj ut som det blir nå lysar fram i tia med nye arbeidsplassa her heiller. Som gammel kopperåbygg e det vondt å teint på kess det hi vyrty. Men “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Vi som svetta, og streva, å trivdes, å tjent te livets opphold, å fekk hør at vi va soveputa i Meråker,e nå bort,så no e de berre å våk`n.

Ja det synd værke e bort,trvides bra der æ ja.

Enig med dæ, Sverre Johan! En kan driv sæ te vanvidd med å gå å vårrå sentimental. Alt har sin tid, sjøl om den prosessen som har foregått, ha vyrri brutal. Det e itj rom for ainna enn øyeblikkets økonomi i dag, og da e det vel spørsmål om storindustri i det hele tatt e nå å sats på.
Det e tid for å våkn opp no, ja, og i Kopperå legg det te rette for nær sagt hva som helst. Tomta på bildet vitne om det. Men vi kainn itj gå og vent på at nån kjem og gjær det for oss. Det bli som å sitti bortme kjøkkenglase og vent på at den rette ska dukk opp. Det kjem ingen!
Det e tid for ideer, kreativitet og tiltakslyst! For min del har æ stort håp om at et nytt og bedret Merut i samspell med bøgdafolket ska kunn få fart og optimisme inn i utviklinga av bøgda våres. Men uten at vi trør te skikkelig sjøl, kvar enkelt tå oss, e vel det òg fånøttes.
Ker di tru om det?