Men, så fonna ut slik den 25/9-2010 da? Mener den er delt i to små biter i hver ende.

Den gjorde nok det ja Melvin. Dette er den høyre biten.

Fonna måtte være veldig mye mindre den gangen dem begynte å skyte og grave vekk det lille som var igjen. Hvis den er 1 til 2 meter tykk og gått over 100 meter lang og 30meter bred, da blir det ingen ekspidisjon i år for å ta de siste rester. Det går mot våren ved fonna -kan se på høyre side av bilde grønn flekker. Disse områdene er ikke is-snø fri hvert år. Kanskje nå på sein høsten våren da har kommet som en sjeldenhet. Men ærlig snakka Hans Olaf du tok med deg målebåndet-ja vel da—men jeg TROOOR du har tatt med deg flyet ditt. Hvor skulle du stå for å kunne tatt bilde fra denne posisjonen????? Lenge siden jeg har vært oppe der nå siste gang i 1996.Så kanskje jeg begynner å bli glemsk hvordan terrenget er der oppe. Min siste tur der på toppen, da plukket jeg med ca 20-25 kg svovelkis fra Fonnfjell gruva i ryggsekk, det er sant. Svovelkisen ble deretter tatt med til Gilså og plassert i stabburet der—i sodd bøtter. Finnes flere sodd bøtter med svovelkis—kobbermalm fra mange gruver og skjerp i meråker som jeg henta ned. Det er iallefall sant. Navnelapper fra stedene ble lakt i alle bøttene. Så var det posisjonen for fotograferingen da.

Jeg er ikke så modig at jeg tør å ta flyfoto fra denne posisjonen nei Øistein..:-)

Bildet er tatt fra en liten høyde et par hundre meter nedenfor og litt til høyre for fonna.
Stein og noen gresstuster synes under teksten av bildet.

Jeg tror på deg Hans Olaf. Du har det ikke med å skrøne om seriøse ting, det vet jeg. Men trodde ikke fra posisjonen som på bilde. Kan vel gi deg skryt av att du er kjent som meget pålitelig flyver uten noen form for tøyse kjøring. Der har jeg ALLE med meg. Kjør med Hans Olaf hviss du er redd for å fly—da er du i sikkere trygge omgivelser.

Mange takk for det Øistein.

Noen passasjerer er skeptisk når jeg starter opp fly. De synes det er rart at jeg må lese “bruksanvisningen” hver eneste gang. Og at jeg grubler og spekulerer vel mye like før vi tar av.
Sannheten er at jeg leser sjekklister manuelt (senest men sikrest) og at jeg memorerer nødprosedyrer i hodet et par minutter mens jeg kjører ut til takeoff posisjon. (det gjør jeg ikke høyt, ikke alle har godt av å høre det)
Stor respekt for lover og regler i lufta, og at jeg aldri tøyer grenser er nok hovedårsaken til at jeg ikke har detti ned etter snart 30 år bak spakene. Nesten alle ulykker skyldes menneskelig svikt.
Jeg vurderer å trappe ned til et enklere sertifikat om et par-tre år. Å holde nåværende sertifikater à jour både på meg selv og flyet tar uhyggelig masse tid og penger.

Det ble en liten avsporing dette, men jeg er litt lei til å pense inn på flyging så fort muligheten byr seg.

Må si meg enig med Øystein, hans Olaf er selveste grunnfjellet i norsk flygermiljø.
Han har ord på seg, langt utenfor bygdas grenser, for å være et petimeter når det gjelder
sikkerhet, og som Hans Olaf selv sa, han har ikke ramlet ned enda, og det vil nok forbli sånn.
Når det gjelder sertifikatet, er jeg enig, det er grenser for hva en skal legge ut på hobbyen, et enklere
sertifikat gir like mye glede, både i lufta som i lommeboka.

Det va nå itj nå småtteri heller Roar..:-)