| Alle medlemmer på Mårråkbøgg må akseptere medlemsavtalen for Origo. I og med at Mårråkbøgg er initiert og driftes av Stjørdalens Blad gjelder også pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Vi minner spesielt om retningslinjene om å opptre saklig og med omtanke . | ||
Kommentarer
Oj, det va tider, jeg husker tilogmed en dansefest i kafeterian på toppen en flott sommerkveld på syttitallet. Slikt kunne arrangeres den gang stolheisen gikk.
Det var dansefester på kafeteriaen onsdag,fredag og lørdag i slutten av 60-tallet og først på 70-tallet.Var selv med å spilte der en sommer .Mye folk hver gang.Det var tider det.
Husker govers sommeren 69 som i går. Jon Ivers Spælt my oppå den toppresturangen da ja! Va liv i bøgd`n da ja.
Det ble også bygd danseplatt like ved dalstasjonen hvor det ble arrangert fester.
Mange trivelige kvelder der.
Så synd at ikke stolheisen og kaffeterian blir tatt vare på. Har det vært noe lignende i dag, så har vi sluppet at “alle” kjører forbi og drar til Åre. (og Storlien). Ta tak i dette Meråkerbygger, for vi har flotte bakker om vi vil.
Det skulle vært et slags Åre i miniatyr ved den gamle skiheisen som ønsker velkommen til Meråker. Et eller annet på begge sider av veien som knyttes sammen med en mer estetisk gangbro over E14.
Er enig med Berit og tror det må noe sånt til for at folk skal føle det naturlig å stoppe her.
Flere 10-talls millioner vil det koste. Men hvis man kjører et prosjekt på det med en godt fundamentert formålsstruktur der potensielle investorer og finansinstitusjoner involveres tidlig kan det umulige bli mulig. Det er mulig en sånn prosess er gjennomført, men lite tyder på det.
Har inntrykk av at det blir mye småklatting og dyre konsulenter. Noen må tørre å slå på stortromma.
Kanskje er vi redd for at bygdedyret kommer og tar oss? Det er da engang slik at hvis den som slo på stortromma mislyktes så dukker de du vet opp over alt: “Var det ikke det jeg sa… Du skulle hørt på oss…” osv.
Nei, det er ikke enkelt.
Restene av en gammel skiheis, en nedlagt kro og et uttrykksløst stålskjellett over Europaveien sier svært lite om det flotte anlegget vi har oppe på fjellet.
Uansett har jeg god tro på den satsingen som allerede er igangsatt, men området ved den gamle dalstasjonen og kroa burde vært en del av dette.
Noen som vet om det er liv i campingplassen bak kroa?
Kroa har jeg sett i flere måneder henger en"lapp"—selges. Kanskje det er mere liv på campingplassen enn selve kroa. Trist å se dalstasjons området i dagens utgave, Liv å røre i sessongen, med de Nordiske flaggene vaiende langs E 14. Men noe gikk etter hvert veldig galt. Mange nye alpin steder dukket opp i Norge på slutten av 1960 tallet bl.a Meråker. Men etter over 40 år greide ikke det og komme opp flom belysning i alpin bakken—da må det ha skjedd noe riv ruskende galt. De såkalte alpin bakkene ved de barne bakkene på Storlien har hatt flomlys i en år rekke. Dette gjelder hele Åre kommunes alpin satsing—flombelysning mm. Personlig har jeg en følelse att det i en tid var litt “kræss” mellom alpin satsing og ski satsing med MVS. Noen likte ikke kampen satsingen på alpin kontra “ski sarsing” Dette siste er min personlig vurdering slik jeg har oppfattet en litt rusten historie for en god del år siden. Noen så ikke bare med blide øyne på alpin anlegget og området omkring dette. kanskje også litt internt kamp mellom idretts lagene og politisk ?.
Joda Hans Olaf, undrenes tid er ikke forbi. Det er faktisk en og annen som leier hytte på campingen bak kroa. For å si det som det er, det er ikke alle som er like kresne. Campingplassen framstår som en stor skamplett for bygda, med gamle og utdaterte hytter og ett like utdatert servicebygg. Og så dette området nede ved elva som er så vakkert.
Jeg er helt enig med deg i at hele dette området burde blitt gjenopplivet og oppgradert til dagens standard. Campingen burde fått nye og moderne hytter, kroa burde vært drevet av fagfolk og selvfølgelig hatt utleien av hyttene. Slik det har vært hittil så er det hotellet som har leid ut. Trasig og tungvint. Men de få laksefiskerne som leier hytter er kjent med “systemet”. Og da så. Og gjett hvor mange som ler av denne bygda og mangelen på både vilje og evne til å ta imot langveisfarende turister.
Men skulle både campingen og kroa blitt attraktive nok, burde det settes opp en ny stolheis som burde være i drift hele året.
Tenk om så skjedde at det ble ett helhetlig turistområde helt fra elvebredden til toppen av Kirkebyfjellet, og videre til Grova. Tenk om alpinanlegget, kroa og campingen igjen hadde blitt knyttet sammen.
Men dette er nok bare en ellevill drøm.
Før jeg ble kjent med Astrid, må jeg ha kjørt hundre ganger gjennom Meråker uten å stanse. Jeg så en kro som virket forlatt, en like forlatt campingplass og en stillestående stolheis – og kjørte videre mot Sverige.
Etter å ha blitt kjent med bygda, ser jeg at Meråker burde ha enestående muligheter for å kombinere flere slags turisme. Dette ville også strekke sesongen og skape en mer sammenhengende sysselsetting, der ski og alpint om vinteren alternerte med fiske, turgåing, hytteutleie og opplevelsesturer om sommeren.
Men det er viktig å merke seg at ingen av disse tingene alene kan gi enormt mye tilbake til bygda. En enkeltsatsing på ett eneste område kan ikke gjøre Meråker til et reisemål, en destinasjon som mange mennesker med forskjellige interesser oppsøker og virkelig legger igjen penger i noen særlig grad. Stikkordet for å lage en destinasjon (for å bruke turistnæringens yndlingsord) er å oppnå at flere typer mennesker ser de vil finne noe som passer akkurat for dem, akkurat i Meråker.
Det store og avgjørende stikkordet er nok nettopp “helhetlig turistområde”, fra elvebredden til toppen av Kirkebyfjellet, videre til Grova og med adkomst til turterrenget Funnsjøn- Fersdalen osv.
Jeg ser godt at kostnadene ville bli store og at man ikke kunne forvente seg å gå i overskudd de første årene. Men det finnes også gode tilskudds- og støtteordninger for etablering av slike tiltak. Og når en destinasjon er etablert, holder den gjerne lenge – men bare dersom alle involverte steller seg slik at folk både skryter til andre og gjerne vil komme tilbake.
Ett av problemene for å komme i gang er kanskje at man må “skyte bygdedyret” – dvs tendensen til at man sitter på hver sin tue og heller spenner bein for den som vil reise seg, i stedet for å reise seg i flokk og gjøre noe sammen…..
Ein forhenværende trondheimsordfører sa at Meråker va ei bøgd for å stopp og pess ti og så kjør videre.
Å jeg som har bodd i Meråker i 7år kan bekrefte at Meråker fortsatt er ei bøgd som kun duger til for å stopp og pess ti og så kjør videre..
Kanskje et kombinert pissoar/turistinformasjons-senter kunne være en begynnelse, da
?nei.Men ved nærmere ettertanke – eh,