 Alle medlemmer på Mårråkbøgg må akseptere medlemsavtalen for Origo. I og med at Mårråkbøgg er initiert og driftes av Stjørdalens Blad gjelder også pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Vi minner spesielt om retningslinjene om å opptre saklig og med omtanke . Samfunnsansvarlig strøm sparingJanuar 1960 for 50 år siden, var kraftsituasjonen i Meråker svært kritisk. Dette var før Eidum linja ble bygget samt i både i 1958 til 1961 var det veldig lite nedbør utover året og ikke minst om høsten.Allerede høsten 1959 ble de første permitert på grunn av vann mangel i Mmagasinene, og situasjonen ble bare verre og verre fram til det kom regn på slutten av Mars 1960. Avis artikler, beskriver situasjonen og felles samfunns ansvar i Meråker for å spare strøm, så det var muligheter til å kjøre 1 ovn i Kopperå ekstra, uten at enda flere ble permiterte på MS. Heimene fyrte ekstra med ved—alle utelys i bygda var avstengt. Selv stasjonsmester Svendsen på Meråker stasjon, brukte kun lommelykt på perongen, da lys pærene av slått av. Bygda var mørk lagt om kveldene. Eneste lys å se var lysskjærene fra smelteovnene som reflekterte opp mot skylaget. Disse gode felles samfunns sparing i Meråker gav gode resultater—slik at 1 ekstra ovn kunne gå ekstra i Kopperå. Da ble det fortgang med bygging av Eidum linja og 12 Juni 1961 15 min. over 8 om morgenen ble Eidum linja satt idrift. Meråker ble tilknyttet Nordenfjelske kraft samband.——Så kan man spørre seg, hadde slik samfunns ansvar gått idag?. Hadde en slik hurtig bygging av Eidum linja kunne kjedd i dag. Dengangen gjorde dem noe hurtig, da kraft krisa herjet midt Norge. Oppe i alt strøm prisene i Meråker ble fortsatt svær lave, selv om det var kraft mangel som ikke kan samenlignes med denne vinterens krise. Men nå er krisen utnyttet med å skrue opp strøm prisene til himmelen—det gjorde dem ikke med kraft krisen i 1958 til 1961—da bygget dem ut og sikret samfunnet nok strøm med bygging av Eidum linja——-og alle var med—selv familier som ikke var knyttet til smelteverket, det kalles solidaritet. Har dette kunne samfunns ansvaret fra folket kunne skje i 2010—jeg bare vil spørre.?
Vist 316 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
Æ minnes òg at direktør’n gikk rundt i Kopperå og såg ætte om vi arbeideran spara strøm mens funksjonæran på smelteverk itj eingong slo tå utlyst på garasjen Dæm hadd itj eingong strømmålara. Det va ei underle “sparing”
Kanskje Kopperå var noe særeget, men Wennevold sier i avis artikkelen “att hans hus er det mørkest hus i hele Kopperå” så står det skrevet, og uttalt av han selv. Jeg har hørt også att noen av fungsjonærene hadde varme kabler i gulvene som, ikke ble slått av, men det vet ikke jeg om det er sant eller ikke., eller bare bygde slarv. Strøm målere var det heller ikke i ledelsens hus, fram til 2004/5.Da ble det instalert strøm målere på flere hus i Kopperå—bl.a også Fjellheim. Men slike forkjeller var det helt fram til M.S. ble nedlagt, på mange områder, ikke bare på strømmen. Mange merkelige hendelser,bl.a om enkelte Kopperå fruer nærmest fooret dir. med fisk-fugel og skogens bær i bøtter og spann, har det meg blitt fortalt. Og leder i Kopperå sanitets forening skulle, måtte på liv og død være direktør frua, dette var fram til slutten av 1960 årene.Hun ble vel sett på som ei dronning, men det var vel slik også engang i tiden. Arbeider avisas skribent var i Meråker og kunne se det eneste lyse var "lysskjærene fra fra smelteovnene som reflekterte lys opp mot skyene. Hvordan det var i Kopperå sier artikkelene ikke noe om, dette var Meråker det henvises til. Bl.a vaktmester Aavold- m.fl.
Var det ikke endel kraftverks sjefer som fikk “gratialer” for gode resultater for kraft selskaperi hundre tusen klassen flere år på rad—for gått arbeid. Ja ja det er slik også når det gjelder rundt omkring i verden i finans—bank verden. Millioner fikk—for noen håndfulle personer, som igjen kjørte landets økenomi i grøfta og FOLKET må betale. Syndebukkene slipper stort sett unna. Nå er bank vesenet igjen med honorarer til toppene i USA. Igjen skal dem få betalt for at folket må lide med arbeids ledighet mm.mm. Slik skal bør ikke nasjonale intresser styrer slik som strømmen i Norgw. I KINA blir slike folk straffet og regninga for straffen går til deres famili og ikke til folket.Slik bør det kanskje ikke bli her i landet, men det kan virke litt enkelt—når nasjonale intresser—nermest fungerer som sin egen eiendom. Nasjonen Norge har kanskje blitt for mye egen person. Norge er vårt og ikke enkel personer på Aker brygge.. Men slik har det vært og slik er det og slik kommer det til å bli i lang tid. Kanskje enda verre i fremtiden. Hvor skal da grensen gå for hva som skal må måles i penger til slutt? Er det til syvende og sist bare de sterke penge herrer som for—har rettigheter? Røkke har sikkert penger til å betale strøm regninga. Fylkes stats kraft selskapene kanskje burde gi litt over skudd penger tilbake til folket med sine store overskudd år etter år. Eller skal overskudde fordeles på enkelt bedrifter, og ikke fordeles brodelig. Men med dagens tempo med kraft utbygging i Midt Norge kan vi vel glede oss videre med att noen herrer som styrer kraft Norge, fortsatt for gode honnorarer fordi Bl.a. NTE og Trondheim energiverk går med overskudd så det dundrer—da blir det blomster og ekstra gratialer til noen enkelt personer. Minste pensjonist fru Olsen i oppgang B i 3 etasje, gleder seg heller ikke til den kommende vinter. Hun gruver seg til strøm regninga kommer om ikke lenge—har hun og oss andre penger til å betale???Det blir mange som må ringe og be om NÅDE—om de kan få oppdelt regninga. Ikke alle minste pensjonister har penger i banken. Nasjonale intresser som strøm har kanskje blitt for mye enkelt person og børs spekulativt penge binge for enkelt personer. Hvor er da Ola og Karoi Nordmann opp i alt dette spekulative kraft børsen.
50 år siden under strøm krisen begynte bygging av Eidum linja i 1960. Denne linja ble etter datiden en relativt kosbart for smelteverket, men dem tenkte langsiktig. Eidum linja totale pris ble på 3.803.000 kroner. Men i denne summen ble Meråker og smelteverket reddet for kraft kriser for framtiden. Likeså kunne strøm eksporteres ut fra Meråker. Likeså hadde smelteverket planer allerede i 1960 og bygge nytt kraftverk og tunnel fra Fjergen til Nustadfoss. Men ikke før 1994 ble omtrent denne planen gjenomført.