Du må være enig i at det er pent å se på Per.
Ellers er jeg enig med deg.

Vesst e det pent, men det e bæst å sitti in i stuggu å sjå på!

Nå ror du på dypt vann, Per. Sett deg inn i hva som er definert som pent vær. Været er pent det, når himmelen er skyfri. Vær og temperatur er vidt forskjellig. Det er da pent vær om det er +25 også, med himmel uten skyer. Det samme vil være tilfelle i -25.

Hvis du mener definisjonen på “pent vær” er blå himmel så er du nok på villspor. Hva om det er stiv kuling med 20 – 30 minusgrader og snøfokk. (Som vi har hatt nå.)
Det er nok pent vær for en som sitter inne i stua og se på en blå himmel og har varme i ovnen..

Fint vèr i dag. Tæmpen stæmme med dein på “yr”(10 gr minus) og det e itjnå “kuling på utsatte steder”

Per, vind har ingen innflytelse på hva slags vær det er. Snøfokk er noe helt annet. Hvis du sitter i stua di er du ikke påvirket av været!! Det er utendørs det. Temperatur har heller ikke betydning for hva slags vær det er. Du må kontakte meteorolog så får du definert hva ‘pent vær’ er. Tror du trenger det.

Har ikke vind inflydels koss vèr det e?? Nå surre du bra. Vi vanle fælk snakke om det vèret vi kjeinne på kroppinj. E det “kuling på utsatte steder” så e det itj “pent vær”, verken på laind eiller sjø. Og ein ska vel itj kontakt meterolog for kvar gong ein ska på tur.
Det e vel vind som lage snøfokk? Vèrmelding e vel åsså mynta på oss vanle fælk, og da må dæm da itj sei “pent vær” son at fælk starte opp på tur og kjæm borti elendigheita. .
“Temperatur har ikke noe å si hvordan været er”, sier du. Har du haurt son tuillprat
Dokk kain vel sjå ansless på det dokk som e “æksperta”.Æ tru du surre og blainde in klima no.

Kanskje vinden blåser gæli vein oppå Marjabakkin ?

Ein ska itj sjå bort i frå det!

Opptatt tå vere, ja, men æ e itj nå spåmann Else Karin! Bor no åvom Maribakkinj æ å!!! Einast vinnanj som te her e vel bakvinj! (fisen)!

Deinn vind e itj å forakt, Per Olav. “Hèr lukte det kjærligheit,” sa homoen," hein seindt ut ei fis! he,he!

Det e itj aill som ha vyrri meteorologisk tilknytta hen, men æ e nå enig med dåkk, som meine at det e kaldt, når det e kaldt, uansett årsak, og det e go’ver når det e varmt. E itj det enkelt å forhold sæ te, da?
E nå det nå å kverulèr over?
Æ bor enda litt lenger åvom Marjabakkin, og der bles det bakvind litte rett som det e. Hende det lukte òg.

Hei.
Angående yr.no har eg tidligere i vinter vært i dialog med en meterolog pga avvik i temperaturprognoser og fikk dette svaret:

"" Hei, og takk for tilbakemeldinga.

Du peker på en kjent problemstilling dessverre, og vi har slitt med temperaturvarslingen i den værsituasjonen vi har hatt i det siste. Det er det bare å beklage!

Temperaturer i ytterkanten av skalaen på den kalde siden sliter modellene med, og det har vært kjent lenge og mange har forsøkt å gjøre noe med det. Vi har lagt ut en artikkel som forsøker å forklare problematikken; http://www.yr.no/nyheter/1.6933237

For å utdype artikkelen litt er jeg først nødt til å si noe om hvordan varslene er laget. Beklager hvis det blir vel langt… Varslene på yr.no er resultatet av en beregning gjort av en numerisk modell (datamodell). En slik modell krever enorm datakraft, og for i det hele tatt å kunne kjøre den må datamengden gjøres håndterbar. Måten man gjør dette på er at man reduserer modellenes oppløsning.

I dag har modellen som vi bruker på yr.no for korttidsvarselet en oppløsning på 4-8 kilometer. Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre, kaller vi gitterpunkter. I hvert gitterpunkt beregnes trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 10 til 20 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 50 kilometers høyde. Fordi atmosfæren følger de fysiske lover, kan vi nå beregne hvordan endringer i hvert punkt påvirker punktene omkring. Dessverre er 8 km en ganske stor avstand, og mange værfenomener har mindre horisontal og/eller vertikal utstrekning enn dette.

Hadde jordoverflata vært glatt, hadde det vært enklere, men modellene må også kunne beskrive underlaget, dvs topografien og jordflatas beskaffenhet. Men med en del km mellom hvert punkt gjør også at topografien blir grovere beskrevet og med det blir glattet ut i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere fallgruver kan man falle i.

På kalde, klare dager med lite eller ingen sol vil energibudsjettet være dominert av langbølget stråling og en kraftig nedkjøling av bakken vil skje hvis det ikke er skyer som hindrer direkte utstråling til verdensrommet, det vil imidlertid være en kraftig vertikal temperaturgradient (veldig kaldt ved bakken og litt varmere i høyden – altså en lokal inversjon). På stille kalde dager vil kald tung luft synke ned i dalbunner og nedsenkninger i terrenget og samles der. Modellene har for grov oppløsning til å kunne beskrive topografien godt nok, de glatter ut terrenget, og som et resultat klarer de ikke å “samle opp” nok kulde.

For å løse dette problemet må nok langbølget stråling i modellene bli beskrevet bedre, men viktigst den vertikal oppløsningen i modellene må øke. Igjen så vil dette kreve økte regneressurser som med tid og tålmodighet forhåpentligvis vil bli tilgjengelig.

Oppsummert kan man godt si at problematikken er kjent og at en av nøkkelkomponentene for å løse problemene er økte regneressurser til å øke vertikal og horisontal oppløsning i modellene. Ideelt sett skulle vi gjerne editert temperaturen på de stedene hvor dette avviket oppstår, men det vil være en svært ressurskrevende jobb for å få dekket alle stedene, og noe vi ikke har ressurser til å gjøre vha dagens metodikk.

Håper dette forklarer noe av problematikken omkring temaet?

Som du sikkert forstår får vi inn ganske mange tilbakemeldinger om problemet, og det er noe vi jobber intenst med å forbedre, men da det skyldes en gjennomgående svakhet i selve modellberegningen er det ikke gjort i en håndvending.

Bakkeobservasjoner inngår som input i modellene, men i ganske liten grad. Været, og temperaturen på bakken, bestemmes i stor grad av de fysiske prosesser som skjer oppover i atmosfæren, opp til ca 50 km høyde. “Problemet til” bakkeobservasjonene er at de ikke gir informasjon utover det aller bakkenærmeste luftlaget, et lag som i stor grad er påvirket av topografien og dekket til jordoverflata. Våre utviklere jobber med å finne en metode for å kunne interpolere temperaturobservasjoner over et område, slik at et varsel kan “filtreres” mhp observasjonshistorikk før det legges ut. Dette er imidlertid ikke uproblematisk, da et slikt filter bl.a. kan virke mot sin hensikt ved et væromslag.

Til slutt til ditt spørsmål om det går an å koble den reelle temperaturen til time for time:
Hvis vi mener det samme med den reelle temperaturen, så er det den temperaturen som faktisk blir målt ved en av våre observasjonsstasjoner. I ditt tilfelle når du klikker deg inn på Meråker så vil du nederst på siden få opp tre “blå bokser” med de tre nærmeste målestasjonene, Meråker, Værnes og Verdal. Her vil du kunne se den sist målte temperaturen.

Og hvis du klikker på den understekede linjen “mer statistikk for Meråker målestasjon” vil du få opp døgnstatistikk med bl.a. max.- og min.-temperatur. Dette er temperaturer som blir lagret og som vi lager statistikk av, mens prognosene på yr.no “forsvinner i det blå” med en gang tidspunktet er passert.

“Time for time” er jo kun en dataprognose over hva temperaturen ventes å bli.
Så en kobling her vil ikke la seg gjøre slik jeg ser det.

Med vennlig hilsen
Brith L. A. Pedersen
Meteorologisk Institutt ""