 Alle medlemmer på Mårråkbøgg må akseptere medlemsavtalen for Origo. I og med at Mårråkbøgg er initiert og driftes av Stjørdalens Blad gjelder også pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Vi minner spesielt om retningslinjene om å opptre saklig og med omtanke . OBS--Fjergendammen kolapset 1881For å gjøre denne historien litt kortere, da det kommer til neste år 2 hefter om Industrien i Meråker som blir på ca 750 A4 sider så gjøres denne historien litt kortere her på sia.Den første Fjergendam ble bygget 1880-81. Tømmeret i meråker som i sin helhet gikk til smeltehyttene Gilså og Nustafoss (Meraker hytte) ble nesten overflødig da jernbane kom til bygda og importert koks fra England ble mulig allerede fra 1879 fra til Gudå. Da ble det aktuelt med ny tømmer drift med rund tømmer fløting nedover Stjørdalselva. Den første rund tømmer fløtinga skulle utføres våren 1881. Til denne første tømmer fløtinga i elva måtte en rekke ting forbredes Bl.a oppbygging av fløtningsdammer. Den første ble Fjergen også Skurdalssjøen. Den første Fjergendam var en kombinert jord og tredam, på omlag 4,40m høyde.Denne røyk samme året den ble ferdig.Det ble STOR smelting av snøen da det satte in med veldig mild vær med veldig mye regn. Fjergen fyldtes hurtig opp til bredden ogoverløpet. Presset på denne dam konstruksjonen ble for volsomm for de nedbørs vann mengdene som trykket sterkt på dam konstruksjonen. SÅ sprang Fjergen dammen og enorme vannmengder raste ivei nedover Kopperåa og videre nedover elva uhundret. Heldigvis Kopperå var ubebodd på denne tiden. Ved Nustafoss ovenfor dammen var det lagret 3000 tylfter rund tømmer? 36000 tømmer stokker oppsamlet etter flere års tømmer drift. Lensa ved Nustafoss tålte ikke de voldsomme vannmengdene og trykke som kom farende med stor kraft. Lensa røk og hele tømmer beholdningen ble slunget utover Nustafossen uten hinder og videre nedover Stjørdalselva helt ned til Stjørdalen—trondheimsfjorden. Endel av tømmer stokkene ble naturlig vis værende langs med elve bredden men stor del av tømmeret dro ut i fjorden uten kontroll. Det meste av tømmeret på fjorden ble stjolet der det lå og fløt i alle retninger på tusen tall. Hva hadde skjedd om denne dammen hadde røket hviss det hadde skjedd20 år senere 1901?. Dammen ble så snart det var mulig bygget opp igjen. Denne gangen som en hel tredam. Denne sto slik helt fram til 1898-1900 da den ble forhøyet ca 0,50 meter under Ole Haugan sin tid samt ble forsterket under oppbyggingen av karbidfabrikken. 1915-16 ble så den nyere Fjergendammen på 11m høyde platedam som var norges første. 1990 åra ble Fjergen dammen nedgravet i den enda større nye dammen igjen.
Vist 292 ganger. Følges av 4 personer. 
| ||
Kommentarer
Sansynligvis var det ikke vanntrykket som tok dammen.
Trykket var ikke mere en ca 450 gram/cm2 ved bunnen av dammen.
Sansynlig årsak var vel at det ble for stor overrenning p.g.a. høy vannstand slik at
dammen koroderte vekk på meget kort tid.
Tror du har rett her Ivar. Men Fjergen kan også ved rett vind retning være store bølger mot dammen ved sydlig vindretning . Fjergen er vel ca 25km lang relativ smal og grunn. Nei jeg vet ikke jeg, jeg bare skriver litt fra NEDSKREVET notater mm. Dammen ved Færen står det skrevet att den ble undervasket så den falt over ende. Der var det ialefall ikke trykket som tok den dammen. Hva som egentlig skjedde på Fjergen med kombinert jord og tredam. Stor snøsmelting mye regn—kanskje mest sansynlig også VIND. Men jeg er mye enig med deg om denne saken. Trolig var det ingen ved Fjæregen da dammen røk???Det stor ingen ting nedskrevet om det ialefall.Faglig forståelse på slike ting—dammer mm, var vel heller ikke på høyt nivå, da Fjergen dammen var den første dammen i Meråker av betydning. Dammtjerne Gruv dammen var stein dam bygget 1777, og den var ikke fløtningsdam men vannet sluppet i mindre mengder ned til det manuelle driv verket i Lillefjell gruva.
Venter spent på de 2 heftene om industrien i Meråker. Du har enormt mye historie lagret Øistein. Imponerende!!! Ha ei riktig fin Jul!
Tjaaa, jeg håper nå det gåt i boks, ser slik ut. Det aller meste ble skrevet var ferdig 1999-2000, og ble levert til rette instanser???. Men de hadde vist ikke tid eller kapasitet til å lese gjenom det jeg hadde skrevet. Etter ca 1 år fant jeg papirene igjen på lager på biblioteket. Slik har det vært Ervik skulle ren RETT SKRIVE og trykke for meg. Men jeg ble for å si det direkte her på Mårråk MOTARBEID fra veldig få men viktige ledd i dette prosjekte. Anne Frengen hjalp meg mye, når hun sluttet sluttet resten av dette også—nesten. Flere har senere spurt om ditt og datt og fått utkast om det forespurte spesielt om div. gruver. Det som gjensto fra år 2000 var smelteverket fra ca 1925. og fram til år 2000—100 år. Men nå blir det 2006 til nedleggelsen.Nå holder jeg på med dette, men så er det og dobbel sjekke og ta ut stoff som kan være in tresant for noen da. Det som jeg synes er intresant trenger nødvendigvis være det for andre osv. Historien blir om ovner utbygging produkter utvidelser ned. mm. Disse heftene blit ikke Personfokusert, slett ikke. For meg er det viktigste og fortelle om selve smelteverket historie—ikke enkelt personers helte dyrking.Bare litt justering av utsagn av enkelte ikke helt riktige ord om 2-3 personer, som har fått litt for mye kritikk. Her nevner jeg Iver Høy og Ole Haugan—begge har delvis etter min oppfatning fått litt for mye uriktig kritikk. Vil bare påpeke hva disse 2 gjorde i sin tid som ledere, ikke minst Iver Høy Dir, fra 1961 til 1967 Trondheim kommunes gamle bibliotek sjef skal renskrive mine dysteleksi skrivende historie. Likkeså har jeg nå lovet meg selv og andre att det SKAL bli DVD filmer fra Smelteverket. Den 1 film håper jeg kan bli vist 1 eller 17 Mai tilstelning i Meråker, hvis det er intresse for det da—jeg tror det da. Hvor mange filmer det blir vet jeg ikke sikkert, men nå går det mot 4-6 div filmer. Hver film blir mellom 40 til 60 minutter, lengere blir folk trette. Så blir det en enkel oppsummerings film til slutt om 106 år smelteverks drift den må kunn maks være 30 minutter. Så er spørsmålet om finansiering—der er jeg helt blank, vi for se hvordan det blir. Det viktigste for MEG, er at jeg kan bidra noe tilbake med dokumentar filmer fra smelteverket jeg filmet og ønsker å dele med FOLKET. Dette gjelder også Industri historien, slik sett fra mine øyne og hode. Min for og si det mildt, dette jeg begynte med har nesten vokst over mitt forstand og størelse mengde som er blitt skremende mye. Men med litt proff hjelp så ordner det seg. Men jeg lover dere som er intrisert det skal blitt utgivelse av hefter og ikke minst dokument dvd filmer.
BRA!!!!
Takk for alle dine fine bilder og flotte innlegg i året som har gått. Ønsker deg og dine en riktig god jul, og alt godt i det nye året!
Takke så mye for det. Ønsker dere også god jul.