Det er vel ingen som kan mene att dette er sløsing bortkastede penger. Færsdalsveien holder holder vel ikke akkurat for god standart etter dagens trafikk bilde på veien. Er det bare bru som blir bygget, eller blir den benket ut litt i samme stunden? Prisen på det blir bare veksel penger når de først holder på der. Men Nidarosdomen ble heller ikke bygget på en dag. Men alt nytt på denne veien er gått nytt. Nidaros står det att både Stordalen og Færsdalen hadde besøk av MOTOR sykkel for første gangen 1927 (6) Kan det stemme da?

Står det noe om hvem det var som foretok den kjøreturen da?

Nei det står det ingen ting om. Bare korte 1 spaltere også noe annet fra Meråker. Bl.a om radioen på fjergen mm.

Hvorfor navnet Kvernbekken? Har der i gamle dager vært en kvern av noe slag?

Flott reportasje Knut!! Og – riktig Lise, det sto en gang ei kveinn ved fossen på heimplassen min, Merakerås Nordre (Noliåsen). Var kjempefint å bade i hølen oppom fossen når vi var unger. Men så var det dette med “Bækkslårrån” da, som va så skummel når vi var små…..

Idag er Meråkers eneste kvern idrift da som turist-kultur oppvisning på Pulden i KVENNBÆKKEN. Her for man kjøpe korn malt av kvenna fra Kvennbækken. Har selv med svært mange andre vært med på maling av korn der nede. Selvfølgelig også kjøpt og spist fra kornet som blir kværnet der nede. Tror det var JOHN M. Størseth—JO Magnusa- som egentlig var frontfigur for bygging av Kvenna. Leif Juliussen var også mye med på dette arbeide, samt også en hel rekke andre aktører. Husker att vi hadde problener noen ganger med å skille Klinten—fra veten. Det folke utrykke stemmer med det praktiske utrykket en del ganger ialefall. Kverner er ett av de elste, kanskje den elste formen i Norge med bruk av vannkraft, da som mekanisk bruk av vannet. Senere ble vannet utnyttet fra mekanisk bruk til elektrisk benyttelse-bruk. Fopruten å male korn ble mekanisk bruk av vannet ikke minst brukt til vannsager som det fantes en hel rekke av også i Meråker fra 1671. Knut Orne var byggherre for Meråkers første vannsag som lå i Fundø—omlag der Funna kraftstasjon idag ligger. 1673 nevnes i skriv en hel rekke med vannsager som da var kommet idrift. 1771 ble mekanisk bruk av vannet tatt ibruk på Gilså smeltehytte, til blåse belgene der. 1777 ble mekanisk vann kraft tatt ibruk på Lillefjell gruva. Da ble Damm tjerna—gruv tjerne oppdemt så mye på nesten toppen av fjellet at det var ble bygget 2 dammer, en på hver side av den lange smale tjerne der oppe. Stein dammene står der oppe enda, selv om vannet rinner tvers gjennom. Tetnings massene har forvitret og forsvunnet. Dette mekaniske vann anlegget ble benyttet til å få opp vann sig i gruvene samt gråberg og ikke minst malmen nede fra gruvas dyp. 1887 ble mekanisk bruk av vannet også tatt ibruk på Nord Trøndelags første Tresliperi ved Nustafoss. 1 i Trøndelag var Ranheim 1885. Tresliperiet brant ned 1912. Men det skulle gå omlag 50 år igjenn før Nord-Trøndelag fikk nytt tresliperi Fiborgtangen på Skogn. 1888/89 kom den første spede elektrisiteten til Meråker ved Nustafoss-Likestrømsdynamo-men denne ble drevet ved og drive likestrømsdynamoen ble reimen festet til akselen til vannsaga der nede. Da fikk mann praktisk utnyttet vannkrafta dobbelt—nesten.

Takk for svar Marthe, men Bækkslårrån, er det en lokal utgave av Fossegrimen? Vil også si at både Torfinn og jeg setter utrolig pris på Knuts “reporstasjer”. Holder oss som bor utom bygda oppdatert med både bilder og tekst på strålende vis!!!

Tusen takk for fin tilbakemelding. Det er bare trivelig å få fortelle andre ting jeg vet.

Öistein og Björn. Jeg husker at Marius Wold fortalte om den förste motorsykkelen som kom til Fjergen, men hvem kusken var husker jeg ikke. Hva jeg derimot vet er at Marius sjöl hadde motorsykkel, men det var nok tidlig på 30-tallet. Han brukte den bl.a. til å dra heim myrslått fra Öst-Fjergen når blankisen hadde lagt seg på förjulsvinteren.

Inger-Lise holder på med tradisjoner. Tenker på en gammel tradisjon du skriver her som forlengst er kommet bort. Myrslått, den var forsvunnet når jeg var ung gutt, men husker på Stordalen opp mot Svartås tjerne var det enda igjen påler og rester etter disse Myrslått grase. Tror disse myr slåttene var en slaks “reserve” foor til dyra?Myr gras var ialefall svært nærings fattig gras, nærmest bare som mage fyll tror jeg. Tror igjen som ofte jeg gjør att Myrslått grase ble fraktet ned om vinteren, kanskje etter att grase på HILA var nært oppbrukt. Det står skrevet att på Stordalen ble ikke grase høyere enn til legghøyde—i dårlige år. Vinterene var mye lengere og strengere før, og sommerne desto dårligere. Papirer står det også da svenskene drev gruvene på Kluken står det videre att ved Kluken er det EVIG SNØ. de siste 100 pluss har altid snøfonnene på Kluken smeltet bort. Tror det var slik att når snøfonnene på Kluken var smeltet bort var det tid til slåttånd? Eller var det kanskje ikke slik.!!! Kan noenskrive når Myrslåtten tok slutt i Meråker. Kan erindre att jeg har hørt de siste var 1946?

Starta med slåtten på Stordalen når det var 2 snøfonner igjen i Kluken.Dette stemte i min barndom. Før det ble siloslått.

Der har Bjørn rett, men det var da noe ialefall med de jæ—-snøfonnene da

Lurer fortsatt på denne Bækkslårrån? Torfinn mener det var et fantasidyr i form av slange/orm.

Jeg har aldri fått noen beskrivelse hvordan Bækkslårrån’ så ut. Men vi ble skremt av at den kunne komme å ta oss hvis vi var uforsiktig ved og i vann. Tror de eldre mente at vi måtte passe oss slik at vi ikke druknet.

På Stordalen var det “Rågeita” vi mått pass oss for når vi var ved elva.

For meg som er oppvokst i fjæresteinene, var stormåsen mest nifs. Hvis vi nærmet oss reir på Måsøra, stupte de mot oss, derfor gikk vi og fektet med pinner, men var litt spennende også. Og så var blåleira farlig, ble stående igjen noen støvler i fjæra på Være. OPS, nå kom jeg visst langt unna Kvernbekken, det er vel den som renner forbi huset til svoger Jan.

Riktig som Knut og Bjørn skriver. Og Bækkslårrån skal visst være “gærmele støgg”, som Rågjeita, og glupsk etter hva vi fikk høre som barn. Men hvordan de så ut, ja det var det vel bare fantasien som kunne beskrive:-) Og jo frodigere fantasi…….

Leif Juliussen fortalte til meg en gang at han og en av Slungårdsguttene fisket i Kvernbekken ovenfor Fersdalsveien mens de var små. Der har det aldri vært fisk. Men de satte ut stengene over natta. Neste morgen sprang de for å sjekke. Og tror du ikke at det var fangst. Men i ettertid fikk Leif vite at det var hans mor Paula som hadde festet på Spekesild.

Artig historie, hærlig å ha mødre med humor.