Di må da kåmmå litt oftar! Det e jo her det e godt å bo!
Har spekulèrt litt på det der, æ. Folk flytte te byer og tettbygde strøk, og når det blir helg, skal de tilbake til naturen. (No snakke æ itj om dåkk, personlig, Inger Lise og Torfinn. Det ser ut te at di ha fynni dåkkers plass uten hytte.)
I Meråker har vi noe i nærheten av 1000 hytter, – antallet vokser. og det er bra! Artig med nye innbyggere, og jeg for min del har gleden av å ha kontakt med mange av dem!
Men det er sørgelig at kommunen og grunneiere ikke vet å dra veksler på de ressurser hytteeierne representerer. Tenk hvilke muligheter som ligger i å få hytteeierne med på laget?
Her finnes både kompetanse og lommebok, som kunne bidra til vekst og utvikling i kommunen. Jeg skjønner ikke at ingen tar tak i det!
Er det fordi ingen i det kommunale apparatet ikke skjønner nytten og verdien av det, eller er det fordi de ikke vil ha kontakt med,- og impulser fra “innvandrere”?
Jeg bare spør, som en innledning til en forhåpentligvis fruktbar diskusjon, og håper at både hytteeiere og saklige meråkerbygg vil delta.
Første utfordring: Hva kan våre mange hytteeiere, sammen med oss fastboende, bidra med, for å skape et samfunn i vekst? Hva ønsker våre hytteeiere av oss for at de skal oppnå målet og ønsket med å ha hytte i Meråker?

Kunne godt tenkt oss å kjøpe et lite hus i Meråker for å ha til fritidssted, men det er jo boplikt. Da er det jo ikke aktuelt så lenge Torfinn har noen år igjen i arbeidslivet, forresten ikke så mange, med AFP kan han faktisk slutte om et par år, noe jeg håper. Da vil han ha vært ved Tine i over 40 år. (Vi har et feriested, men ikke i Meråker.) Det går an å bo sentralt, men likevel landlig i Trondheim også. Vi kan gå ned til sentrum på 15 – 20 min., men vi kan ta på oss skiene på trappa og gå opp i Estenstadmarka. Vi sitter på verandaen og ser rett ned på Othilienborgbanen når ungene sparker fotball, og vi har eget skitrekk med slalombakke helt ved husene. (Nå tordner det som bare det.)

Ble ei trivelig helg i bygda, ikke minst fordi vi traff så mange kjente vi ikke har snakket med på lenge. Men innser at vi begynner “å dra på åra” da festen på huset ble en liten nedtur for oss, med alt for høy og bråkete musikk.

Messa var flott. Vi bodde på hotellet, ikke fordi det manglet på overnattingstilbud, men av og til er det godt “å bare være seg selv”, og så var det jo sentralt med tanke på hvorfor vi var i bygda denne gang, (i tillegg støttet vi lokalt næringsliv). All honnør til skolen for driften av hotellet!

Det er nok skolen som driver hotellet, men overskuddet går nok til Fylket, (dessverre)