Du, enn saltkjøtt og kålstapp, da?
Det er såååå mye god, gammeldags mat som vi kan hente fram. Her hos oss har vi eksempelvis en dessert som både urbane og lokale forundres over, men samtidig elsker: Byggrynskrem med solbærsaus! Lars laget denne på gammel oppskrift for flere år siden, og nå holder den på å bli en IN- dessert i noble sammenhenger.
Byggryn ble brukt historisk til å drøye maten, fordi det var noe de fleste hadde. Det var ikke uvanlig å legge kokt byggryn i botn på rømmegrauten for å drøye den, og samtidig skjule fattigdommen. Prøv den:
Kok byggryn en halv times tid. Legg den i vatn over natten til den får svelle. Lag en søt fløtekrem, bland og desserten er ferdig, tilsatt en god, mektig og søt søolbærsaus.
Lykke til

Ja, saltkjøtt og kålstapp er jo bare rågodt. Det er noe jeg kjenner igjen fra jeg vokste opp i nord (Narvik). Men noe nytt jeg aldri før hadde vært borti, før jeg kom til Meråker var den mårrpølsa som skulle være med når man spiste saltkjøtt og kålstappe. Vet ikke om det er noe som “hører til” Meråker, men jeg har ikke vært borti det andre steder. Kjæmpegodt:)

Du liker den,skjønne æ? Den er et godt supplement til saltkjøttet. Sjøl er jeg mest begeistra for salte nakkekoteletter attåt mørr’n.
Ingen lager bedre mørr enn Meråker Kjøtt! Vi skal prise oss lykkelig for å ha en stedlig produsent av kjøttvarer. Om noen skulle ha noen bedre å foreslå, lytter jeg gjerne…..

Meråkermørr er nok noe helt spesielt som også Torfinn vil ha til saltkjøtt og kålstappe. Den er vanskelig å få tak i utenfor Meråker, så vi “hamstrer” når vi er i bygda. Selv tar jeg en liten bit men klarer ikke helt å venne meg til smaken. Artig at du nevner byggrynet Karsten. Desserten du nevner er også jeg vokst opp med. Mor laget også salat av byggryn (eller helegryn som hun sa), appelsin og stangselleri. En av hverdagsdessertene hun lagde, var rett og slett raspet gulrot med melk og tyttebærsyltetøy. Høres rart ut, men er kjempegodt og så sundt da.

Det er vel ganen og tunga som kjenner det, som avgjør hva som er best. Har nok spist mørr som fullt ut måler seg med den som Meråker Kjøtt lager. Så noen entydig og beste produsent finnes ikke.

Mørr fra Meråker Kjøtt selges langt utenfor Meråker, så så vanskelig er den ikke å få tak i. Det er bare tullprat.

Næmmen?? Har du fått en prikk til?

Gro, på Vestlandet brukte de Vossakorv til saltkjøtt og stappe, så det er ikke bare en Meråker tradisjon det nei.
Juleribbe med kålstappe må jeg ha, jeg spiste ikke pinnekjøtt til å begynne med når jeg flyttet til Vestlandet, men har alltid likt stappe. Derfor ble det til at jeg spiste det til ribba, men i dag synes jeg pinnekjøtt som er stekt på i ovnen i 5-10 min er kjempegodt.
Jeg lager all mat fra bunn av selv, hadde alergiske barn som reagerte på ferdige produkter. Dessuten smaker det langt bedre enn kunsitige tilsetninger. Enkelte saus pk. kan gå ann, men jeg tilsetter som regel i litt meierismør og kanskje fløte også.
Byggryn mener jeg mamma hadde som kraft over saltkjøtt, og i kjøttsuppe med melboller i…..

Dere som vokste opp i den tiden Olaf Nilsen dreiv slakteri og butikk husker mørren som han lagde,enestående.Det var han som lærte Slakter Pedersen å lage mørr.Men han tok nok med seg resepten Olaf når han dro ,for helt lik er den ikke

Husker også Nilsens mørr, enig i at meråkermørren ikke har samme smak.

Du trippelprikk vet ikke hva du snakker om. Jeg har vært i kontakt med MK som bekrefter at for oss vanlige forbrukere i Tr.h. er Stjørdal det nærmeste sted å få kjøpt deres varer. Ca. 7 mil det, tur/retur. Syns det er langt nok å kjøre for pølser.

Ja, Meråkermørr’en er kraftig kost. Så noe store mengder klarer ikke jeg heller. Men at den er god, ja det er sikkert.
Å meråkermårr’en er IKKE å få tak i mange steder nei.

For jeg serverte den mårrpølsa til fårikålen engang jeg fikk besøk av mora og tanta mi. Å begge som de nordlæningan de er, og vant til kraftig kost, elesket pløsa. Så æ mått ta med t dæm hver gang æ sku t byen. For den pølsa er ikke mulig å få tak i, i de områder.

Forresten, det passet veldig godt med mårr til fårikålen. At jeg gjorde det slik var bare tilfeldighet, for at det var så lite kjøtt på fårekjøttet, å jeg måtte finne på noe å ha med, å vanslig pølse ble liksom ikke “fint” nok, syns jeg. Så da prøvde jeg med mårr, å det ble helt supert godt:)
Må prøve å huske det til neste gang jeg lager fårikål:) Nærmer vel seg fårikålsesong nå snart, eller?? :)

Tror du Reppe at det blir fred og ro her inne så lenge du provoserer så mange i dine kommentarer, og henger deg på utvalgte her? Det er vel sånn du vil ha det og så skryte ryggen fri og ren selv. Må bare le av dine usaklige bemerkninger! At det går an å være en slik bastant viter. Du vet da vel lite om andres private ting og hendelser?

Noe annet som er veldig godt, som bestemora mi i Narvik bruke å lage, er LAMMEFRIKASEE.. Nydelig… (Vet ikke om det er noe som hører til i Narvik, men har ikke hørt om det andre steder, eller spist det andre steder enn hos mi bestemor, som er fra Senja, så mulig kan det være en senjarett også:)

Der koker hun lammekjøttet dagen i forveien, til kjøttet lett skiller seg fra beinet og fettet, og tar vare på kraften.
Neste dag lager hun en passe tykk hvitsaus med kraften fra det kokte kjøttet fra dagen før.
Å så renser hun kjøttet for bein og fett å har kjøttet i sausen, å lar det koke en times tid. Siste halvtimen så har hun i gulrøtter også, som er renset og kuttet i passe biter..
Serveres med potet.. NYYYYDELIG:)

Hønsefrikase er også like godt, og lages på samme måte, bare med høns i stedet.
Husk å kjøpe råhøns, sånn som ikke er kokt på forhånd.

4 prikker? Lauvskoginj og prekkanj væks østi Pyntvei’n.

Sitat: “Tror du Reppe at det blir fred og ro her inne så lenge du provoserer så mange i dine kommentarer, og henger deg på utvalgte her? Det er vel sånn du vil ha det og så skryte ryggen fri og ren selv. Må bare le av dine usaklige bemerkninger! At det går an å være en slik bastant viter. Du vet da vel lite om andres private ting og hendelser?” Sitat slutt.

Nå tror jeg du må lese mine kommentarer om igjen. Jeg har ikke snakket om noens privatliv og hendelser, og hva angår å være “bastant viter” forstår jeg ingen ting, opplyningene har jeg fått fra MK etter at du beskyldte meg for “tullprat”.

Enig Gro! Lamme- og hønsefrikase er kjempegodt, men er nok ganske vanlig over hele landet. Min mor var østlending og laget det pluss kalvefrikase ofte. I går kveld laget jeg kjøtt i mørket, Torfinn gleder seg til middag i dag.

Ja, kjøtt i mørke er jo rågodt da:)
Det lager jeg alltid 21.desember (solsnu), men da med elgkjøtt:)
Unga kaller det HEKSEGRYTE:)

Enig Roar, ribbe er godt og den sprø svoren best. Jeg bruker også stekte epler og svisker som tilbehør i tillegg til surkål av rødkål. Min mormor måtte bestandig steke ribben lille juleaften, for kl. 12 på juleaften spiste de mølje (hjemmebakt flatbrød i ribbefett). Apropos epler, i dag var det norske epler på butikken, kjempegode. Det må vel bli tilslørte bondepiker en av dagene.

Jeg får mye skryt av ertesuppen min. Til vår siste tunfest lagde jeg 10 l til nattmat. Jeg koker saltkjøttet først, bruker en knoke pga benkraften og et bogstykke eller to for å få rikelig med kjøtt. Etter at det har kokt opp og er skummet av, får kjøttet koke et par timer. Smaker litt på kraften under vegs for å sjekke saltsmaken. Tar så kjøttet opp av kraften og lar kjøtt og kraft bli kaldt. Deler så kjøttet i passende biter og fjerner ben og svor. For ikke at suppen skal bli så fet, fjerner jeg fettlokket oppå den kalde kraften. Etter at ertene har ligget i vann natten over, skyller jeg dem godt og lar dem koke opp. Etter at jeg har skummet av legger jeg i masse finhakket løk og godt med timian, bruker så lite vann at når ertene er møre, har jeg en tykk grøt. Så sper jeg “grøten” med kraften og legger i kjøttbitene. Når jeg gjør det på denne måten og lager store porsjoner, deler jeg opp i passende porsjoner og fryser ned. Da fryser jeg ertegrøten, kjøttet og kraften hver for seg. Med microbølgeovn kan vi få hjemmelaget ertesuppe på noen få strakser når vi får lyst på det.

Den Heksegryta di hørtes spennende ut, hva har du ellers oppi? Jeg bruker stort sett bare gulrøtter og lauvbærblad.

Dein der ertersuppa hørtes nydele ut, fekk vainn i muinn av å læs… Dein ska æ jaggu lag, takk for tipse Inger-Lise

Vi har en traddisjon at det e pinnkjøtt og ribbe ainnakvar julkveld, men da må det vår merakermørr te pinnkjøttet!!! Onganj bære ælske det! Det e æ som står for matlaginga her te garsj å Roar, ihvertfailj te stær annledninga!!

Inger-Lise… Jeg lager brunsaus som jeg har i laurbærblad, bittelitt revet muskattnøtt og bittelitt ingefær, buljongterninger, salt og pepper i + litt sukkerkulør for å få det ekstra mørkt, så bruner jeg kjøttet, som er skjært opp i passe store biter på forhånd og har oppi, så får det stå å koke noen timer.
Lager det alltid dagen før vi skal spise det. Så det får stå å småkoke i 3-4 timer frem til jeg skal legge meg.
Neste dag så slår jeg på plata tidlig, å lar det stå hele dagen å småkoke. Siste timen har jeg i løk og gulrot som er delt opp i 2 eller 3 biter:)
Løken rensker jeg og deler i 4 bare. Så det blir slike løkbåter.
Serveres med potet og tyttebærsyltetøy:)

Bruker oksekjøtt om jeg lager retten i løpet av året, men til 21.desember bruker jeg elgkjøtt. :)
Har også laget retten med rådyrkjøtt, nyyydelig:)

Man kan også servere ripsbærgele til, men min oppskrift anbefaler jeg ikke til barn.. hehe
Da koker jeg ca 1 liter ribsbær, til safta er godt presset ut, og har i 1dl vann, og masse sukker (har ikke noe oppskrift, så her må dere smake til så det blir passe søtt.)
Så siler jeg ut safta fra bæra i en sil, med kopphåndkle i. Ferdig saft blir ca 5dl.
Så har jeg oppi ca 1/2 dl congnac, når gelen er blitt kaldere, men før den stivner. Dette for at om man har i congnacen mens gelen er varm, så forsvinner alkoholen.. (Til barn, uten cognac)

Takk Gro, dette skal jeg prøve! Det hender jeg lager rognebærgele med cognac, men jeg bruker epler i for “å runde av” rognebærene.

Det finnes utallige variasjoner på god mat. En av mine favoritter er saltkjøtt og stappe, der jeg bruker litt kålrot i potetstappen. Lager en god porsjon løksaus i tillegg, og med godt stekt flesk, er dette et festmåltid. Er det noen her inne som har dreisen på å lage Sluring kanskje ??

Den apsolutte beste sluringen jeg fikk ,var den Torstein Kluksdal som laget—når Olga var borte da som regel på Grenserasten. DÆV—-den glemmer jeg ikke.Og matfate var steikepanna mellom oss, så vi spiste fra hver vår side. Jeg har oppskrift en eller annen plass. Den oppskrifta fikk jeg av Leif Juliussen engang på 1970 tallet. Han kan dette. Sikkert tusen andre her på Mårråk

Under tråden “Julestemning i fjellbygdene Merager ………” ha bl.a. Sverre Johan gitt oss oppskriften på slurring. Jeg har kopiert den hit:

onsdag 14. januar kl 01

PS. Enda en sak som hadde egnet seg bedre på Tradisjonssonen?

Pappa snakka mytti om å lag te sluring dein tia æ vaks opp, men hainn fekk itj læv. Vi hørd litt for mang historia om når “fjols til fjells” laga sæ sluring. For sluring e no fjellmat da. Og vel, det haurdes itj rektig appetittelig ut aillt gammelkaran fortæld da, om matstell og sånt oppi file når karan for utan kvinnfolk. Og æ, æ va lite kresen å da. E vesst det ennå å fe æ hør.
Så derfor hi æ ailler smakt det. Men fekk me mæ såpass at dom starta ut med å steik tjukke, feite flæskskiva, så skuill flæskfeita blaindes med havregryn og kokas tart havregryna va ferdig. Kuinn godt speas ut med vatn eiller mjølk. Men hadd dom itj havregryn, så kuinn dom bruk ainna slags mel. Eillers kain ein godt smaksætt med det tå krydder eiller urta ein hi for hainda, og som ein tru passe. Det vart snakka om sukker, men æ veit itj rættele æ om æ hi løst te å smak det.
Hain pappa “mobba” oss ailltid for dein fjellmaten vi foretrakk å ha med te fjells. Hain ment at ein trong itj å ha med meir einn ein flæskbit, ein liten påsså havergryn, ei lita steikpainn. Ja også nån kakskiva da og kaffekjel og ei mjølkflask.

Jeg har hørt at det opprinnelig var tømmerhoggermat. Da de måtte bruke ingedienser som holdt seg lenge i koia. Mel og salt flesk holdt jo en stund, og vann var alltids for hånden. jeg vil tro det er ganske mettende også. Slurringen fikk meg til å minnes en av mine barndomsfavoritter, en variant fra østlandet kanskje: lettsaltet stekt sideflesk i hvit saus med gressløk i. Taterduppe kalte mor det (hun var østlending). Hva skal vi vel med kokebøker når vi har mårråkbøgg!

Nå må vi passe oss, FY MAT veit vi vel. Fy oss, men farsken ta, det er gått.

Tømmerhoggermat som holdt Næring og energi lenge. Selvfølgelig så tjente disse mennene dårlig, det var slikt som regel i skogen. Ingen har blitt rik på skogs arbeid gjennom tidene, men mange barn har gått sultne til sengs der far jobbet i skogen. Det hente seg også skogs arbeideren var skyldig penger på bruket når lønnings dagen kom. 1 panne sluring, den ble delt på mitten FAR tømmerhoggeren fikk halve. Egoistisk tenker vi, men nei. Far måtte ha næring og krefter til det knall harde arbeids dagen i skogen. Klarte han ikke det ble det ingen sluring på NOEN—- dagen etterpå. Nå skriver jeg noe som har blitt meg fortalt, men av sannferdige personer.

Sluring ja, æ tru jaggu pappa hadd lite rætt ti at son mat gir skog/fjellfolk ekstra energi og næring. Akkurat son som hain Øistein jabbe ti.

Det e derfor dokk proffinga på kommerst matstell ska fo ein ide gratis tå mæ.

No når hain Hallgeir Martin heill på å gjær topptura kommerst, og det kanskje vil trækk entuiasta og ainner åt bøgdn og opp te fjells.
Det e da dokk matfælk bør kjeinn dokka besøkelsestid å årn te sluring å sæll åt dom. Evt kansje sæll ein pakkeløsning turistan kain ta med sæ ti sekken?

Ka dokk mein?

Fårikål er godt da:) En av mine favoritter innen norsk husmannskost..

Å i år så er fårikålens dag 25.september.. På min bursdag:) Så da blir det fårikål den dagen:)

Enig Gro, og nå er årets første lammekjøtt å få kjøpt. Vi syns fårikålen er best tredje dagen, derfor lager jeg en stor porsjon, bruker som regel et helt lammelår.

Ja, fårikål er jo bare rågodt:)
Jeg lager den dagen før jeg skal servere den jeg da..
3 dager hørtes lenge ut.. Men den holder seg vel om den får stå kaldt:)

Vil minne om at det er en tråd på sonen som heter “Lokal mat”. Dette skrev bl.a. der: Litt dessert også da, i Nord-Trøndelag har jeg fått fruktgrøt, dvs fruktsalat i sukkerlake. Men prøv min himmelske lappskaus. Bare ren frukt av mange slag og valnøtter som får trekke litt i rød søt martini. Serveres med nypisket krem. Voksendessert!!! Vi syns det er bedre enn multekrem som vel er tradisjon i Meråker.

Nå er det så mye flotte norske gode grønnsaker i handelen, og da er tiden inne for å lage en god grønnsaksuppe. Da kjøper jeg kraftbein for å få skikkelig god kraft.

I går var det utrolig flott blomkål på butikken, så da blir det blomkålsuppe. Jeg dampkoker blomkålen, ikke for mør, må være litt å bite i. Bruker kokevannet og heller i 1 boks matfløte og 1 boks créme fraiche (Tine selvfølgelig), lar det småputre til det har fått passende suppekonsistens. Smaker til med salt og pepper og legger i kålen i passende biter. Ferske rundstykker med Rørossmør er godt tilbehør.

Nå er det tyttebærtid, og hva er da bedre dessert enn god, gammeldags trollkrem?

Har vært lite snakk om fisk. Beste fisken jeg får er makrell (den har etter det jeg vet ikke særlige tradisjoner i Midt-Norge og nordover). Den må være helt fersk, fyller den med masse fersk dill, persille og gressløk. Krydrer godt med limepepper. Sprøsteker den så bena “knasker”. Serveres med agurksalat (skivet slangeagurk med dressing av eddik, salt, pepper og litt sukker), seterrømme og poteter. Hender også at jeg lager varm saus av rømmen, da lar jeg den surre litt i panna, tilsatt gressløk og saften av sitron eller lime.

Mer fisk. Spekesild er god gammeldags husmannskost! Til tider kanskje utskjelt “sild og poteter”. Når den første norske hodekålen kommer, må vi ha det. Da er det sild, dampkokt kål, rødbeter, rå løkskiver, poteter og seterrømme, samt godt flatbrød og smør.

Hei folkens, jeg etterlyser flere oppskrifter! Det skulle da være utallige å øse av.

Kleppsup,kok opp melk og ha i små boller av egg,melk og h.mel ha i urlite salt i melken.Når det spises sokres det etter smak

Klæppsup var er vel også ekte trad mat som trolig ikke serveres ved kongens bord. Men jeg synes denne luksus fattigmanns kosten er gått. Det er ialefall mye bedre enn hyllkak som må apsokutt serveres til alle anledninger. Den er jeg ialefall litt lei av. Gått men det blir for ofte benyttet, da ødelegger det litt det urgamle trad. Hyll kaka bruken u8thule det eldgamle blir liksom ikke noe sjelden og tradisjonelt når det blir servert 100 vis ganger på årsbasis. Nå var jeg litt slem. Men jeg er litt slik att eldgammel gammel gammel mat tradisjoner må ikke ødelegges ved servering for ofte. Det må være litt SJELDEN å få servert også, synes jeg. Liker heller ikke egentlig å få servert juletallerken flere uker før jule aften, da blir mann lei til juleaften. Gleden av juletalerkenen kommer bort—blir lei.

Sillsup var en annen mat som ble ofte servert og brukr ikke minst ved gruvene sammen med alt anna innen SIde rettigheter. Tønnevis av sild ble kjørt opp fra Reondheim Stjørdal lenge før jernbanen også kom til bygda. Sild var billig fattig mands kost, idag er silda noe av det dyreste mann kan få kjøpt av fisk pr. kg. Sildsup ble laget forkjellig fra sted til sted fra hus til hus. Luksus sillsup var det når mann hadde råd til litt ekstra gryn mm til tilegg. Hvis man hadde litt dårlig med råd-penger som dem fleste ikke hadde. Da ble sillsupa ganske tamm-sill å sju kanskje kunn med litt knust hjemmelaget flatbrød oppi såa. Det finnes sikkert ikke noe standard om vanlig sillsup for slik jeg har forstått ble denlaget forkjell. Forkjellig forkjellig fru kok- Sillsup er nå sill sup, står ikke øvers for meg neipå mennye. Garantert ikke kø ved Sissels, grillbar hviss det hadde blitt servert der. Nei jeg forstår ungdom vil ha noe annet å spise. Har selv spist dette, så mange ganger, men bestiller aldri sildsuppe hvciss jeg skal ut å spise. Jeg tror det er en dårlig butikk å satse på SILØLSUP som hoved måltid. Nei da viil jeg ha en god hamburger eller pizza TAKK.

I morgen blir det herremåltid! En av naboene som har feriested på Møre ringte nettopp på døra og kom med nytrukket makrell.

Ble senkveld. Jeg har kokt hærlig kraft (i to timer) på oksehaler, salt svinebog, kraftbein, persillerot, sellerirot og litt pepperrot. Nå er kraften silt og står til avkjøling. I morgen putter jeg i gode norske grønnsaker, hodekål, kålrabi, purreløk, gulrøtter, søtpotet, vanlig potet, vårløk og kjøttet, pluss en meråkermørr. Blir nok sofaen resten av kvelden!

I går lagde jeg egenkomponert svinegryte som ble kjempegod. Stekte strimler av kjøtt (krydret med nykvernet pepper og gourmetsalt) i meierismør. Stekte masse løk i smør og honning. Stekte champinjong og en rød pepper i olje, saften av en halv lime og røkt gourmetsalt. Blandet alt i en gryte og lot det surre med en boks creme freche og en boks matfløte. Mot slutten hadde jeg i to store spiseskjeer portvinssgele. Serverte det med nykokte poteter.