 Alle medlemmer på Mårråkbøgg må akseptere medlemsavtalen for Origo. I og med at Mårråkbøgg er initiert og driftes av Stjørdalens Blad gjelder også pressens etiske normer i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Vi minner spesielt om retningslinjene om å opptre saklig og med omtanke . Boys will be boys!Jeg har gått og mistenkt at gutter anno 2009 måtte være bra mye annerledes enn gutter anno 1958, for eksempel. Eller 1978, eller …. Og så jeg, som hadde lyst til å skrive en bok for gutter. Og det skulle være den boka jeg selv ville ønsket meg da jeg var ca 12.Problemet var bare at dét var i 1958…. Jeg var en foreldet gammel knark, med andre ord. Her måtte det undersøkelser i marken til, før man tok sjansen. Men hva fant jeg, når jeg snakket med hver guttunge jeg kunne finne? Jo, jeg oppdaget at gutter er som før. Gutta boys har seilt noenlunde uskadd gjennom generasjoner av skolereformer, de har tatt opp i seg tankene om likestilling – men de har sansen for det ukjente i seg ennå, sansen for mysteriene, det har ikke lykkes et utflatet samfunn å lage pingler av dem. Om det ble guttebok? Klart, når jeg hadde oppdaget sannheten: Boys will be boys, og ingenting kan drive den gryende, utforskende, eventyrhungige Mannen ut av dem! Men jeg mistenker at mange prøver det. Ett eller annet ved skolen setter guttene bakut. Mannsrollen er under omforming og er temmelig uklar, akkurat nå. Tar vi vare på de gode mannlige egenskapene?
Vist 259 ganger. Følges av 11 personer. 
| ||
Kommentarer
Tror du har evig rett, gutter er gutter, og det blir de til evighet. Ligger kanskje litt i genene, og bra er det.
Den nye tiden skaper mest variasjoner, ikke mer.
Påvirkningene er så mange slags, ja. Og man kan undres hva de kan føre til. Det er dette med arv kontra miljø, vet du: Dersom ungene ligner faren, kalles det arv. Dersom de ligner naboen, kalles det miljø…
Ja, 12åringer i dag er ikke annerleders enn 12 åringer for 50år siden. Men derimot så ser man endringene når de samme 12åringene blir 40år.. For 40åringene i dag er så absolutt ikke som 40åringene for 50år siden..
Gutte er gutter, det er sant! Men med alt det tekniske som har kommet etter vært har nok levemåten blitt anderledes.
Jeg tror alle er inne på noe her: Instinkter og gener til de egenskapene som gjør en mann til en mann, er ikke annerledes enn før. Men samfunnet i dag er annerledes enn samfunnet for femti år siden, levekårene er annerledes – og ikke minst er de idealene samfunnet setter opp for mannen annerledes.
Og ethvert samfunn sosialiserer folk i retning av det som samfunnet krever.
Så er spørsmålet om ikke samfunnet vårt har flatet ut selve mannsbildet? Får vi se et samfunn av urbane papirstablere og internettspillere med barbert brystkasse (dvs der brystkassen skulle vært)og urmakermuskler om tjue år?
Samfunnet har nok myknet mannsbildet endel, men om det har skjedd biologisk, det tviler jeg på. Menn er menn uansett, at det finnes mange forskjellige typer, og at det kommer fram mer i våre dager, det kan hende. Likestilling er bra, men umulig å få helt 50/50, til det er vi for forskjellige. Her hjemme lager jeg all mat, hver dag, og hjelper til med mange gjøremål i huset. Vi deler på arbeidet broderlig. Jeg synes det skaper harmoni hjemme, at vi begge hjelper til med det meste.
Forkjell ja, vi gutter og menn er på langt fra så modne som kvinner. Mye har blitt forandret. Bl.a vil flere og flere land ha kvinnelige flygere under militær opperasjoner. Kvinnene er mye dyktigere en mennene når summen legges sammen. Likeså vil flere og flere bedrifter ha kvinner som hånterer kjøretøyene, hvorfor??? Ulykker drukkning mm.mm.mm.mm.mm kommer vi MENN jævla dårlig ut—det er bare fakta.
På 50-tallet var Hardy-guttene noe av det mest spennende gutter kunne komme over. Underlig da at disse bøkene nå gis ut i nye opplag når en vet alt som konkurrerer om de unges oppmerksomhet. Min gamle,ugifte tante, var også svært begeistret for Hardy-guttene. Hun identifiserte seg med Tante Gertrude.
Det er nesten underlig at ikke alle fantasier og initiativ er borte etter at ungene har vært i barnehager fra før de har lært å snakke. Ikke missforstå det dit hen at jeg er i mot barnehager – det er mye bra med det! Bare det at der er det meste tilrettelagt. På 50-tallet måtte guttene i stor grad finne på aktiviteter selv. Det kunne være så forskjellige ting som fotball på de underligste steder, klatring i trær og plyndring av trastreir. Pluss ikke å forglemme skirenning og hopp i nesten hver bakkeskråning om vinteren. Ikke alt dette var så veldig positive ting, og det er rart det ble folk av en – . Det virker nesten som lysår unna nå til tiden med MSN, MMS, SMS, Twitter, Facebook, Skype etc. etc.
Rart og gledelig at noen da kan finne tilbake til spenningen i en god guttebok og la fantasien få fritt spillerom.
Hardy bøkene var bra, ingen tvil om det. Jeg leste mye Biggles i tillegg, og kjøpte mange Tempo blader når de fantes i handelen. Men det som har festet seg best av all lektyre opp igjennom årene, er serien om Jens Von Bustenskjold. De begynte å komme ut før krigen, og stoppet ikke før tusen episoder var festet til papiret, det var vel i -62 tror jeg. Leste Magasinet for alle hver gang. Jeg har utrolig nok skaffet meg alle bøkene om Bustenskjold, de ble gitt ut for noen år siden, i begrenset opplag. Leser de gang på gang.
Et ordtak sei at " Gutten i mannen aldri dør "
Biggles var absolutt noe jeg også leste! Hardyguttene ble det mindre av. Og så husker jeg “guttebøker” som kanskje var beregnet med på et eldre publikum, som f eks Rider Haggard (Dødsgrottene ved Kõr, Kong Salomos miner). De var skrevet den tida det skulle være spenning og eventyr og ikke overdoser med pedagogisk politisk korrekthet.
Noen ganger kolliderer forlagspolitikk og bibliotekinnkjøp med det som ellers ville vært vettugt: Jeg skrev guttebokserien “Vokterne” på seks bøker – (Vokterne var en slags X-files). Men det blir bare innkjøpt én barne/ungdomsbok pr forfatter pr år til bibliotekene. Derfor ville forlaget bare gi ut en bok pr år. Resultatet: Lesere som var 12 da serien startet var 18 da den sluttet, og det er en viss forskjell på hva 12-åringen og 18-åringen vil ha….
Da sitter forfatteren i klisteret:Skulle jeg skrive bok én for tolvåringer og bok seks for attenåringer? Hva da med de guttene på gud-vet-vilken-alder som låner serien på biblioteket og leser den på to måneder? Det ble en mellomting, men så komisk kan bokbransjen være.
Du har nok mye rett i at gutten i manne aldri dør, Else Karin.
Den største forskjellen enkelte ganger er visstnok prisen på leketøyet…