Æ tru nok det, Øistein!

Kommunepolitikken er nok ofte bygdedyrets forlengede klo….

Det e de politikeran som itj trøng folk å stå på og tramp ned for å føl sæ stor, som e stor. Dessverre så e det mang som e for små.

Jeg tror nok lokalpolitikere er mere realistiske og sanndrue en rikspolitikere.
De har rot i lokalmiljøet og har felles ineresse med resten av beboerne.
I alle fall i mindre kommuner. I større kommuner og i byene kan de nok samenlignes med rikspolitikere i
en hviss grad.
Prøv å vurdere hva rikspolitikerne sier for å virke kompetente og kunnskapsrike.
De har alle vært på kurs for å lære og uttrykke seg troverdig.
Legg merke til hvor likt mange uttrykker seg. De har hatt samme lærere på samme kurset.
Det finnes mange kunnskapsrike rikspolitikere, men det er en stor del hjernedøde pratmakere.
Det er noen ganger jeg stiller meg spørsmålet:

Eller:

Vi har hatt, og har, mange flotte politikere som står på riktig side av gjerdet og har gjort,
og gjør en kjempejobb for nasjonen.
Majoriteten står desverre på den andre siden og koper og jatter med.
Men vi er alle forskjellige. Heldigvis må man vel egentlig si.

Ivar—litt og mye enig med deg. har altid “stemt” på valg om det er kommune eller stortingsvalg.Om jeg har stemt rett det vet jeg nesten ikke selv, noen ganger. Men den demokratiske friheten vil jeg ta vare på. I Norge har vi tross alt i det store og hele ganske god demokratiske verdier og prinsipper. Så gode att jeg har ved alle valg funnet noen å stemme på, og det er etter mitt syn viktig å benytte denne muligheten—det er ikke alle som har den—eller det blir jukset mm. Vi må ikke ta att dagens demokrati har kommet av seg selv. Vi skal ikke lengere bak i historie bøkene enn 1930 årene att folk ble drept i Norge for meningers mot om fagforenings frihet. Men det er desverre slik att det finnes politikere i Norge også også lokale—som har syn som “trangsynt” oppviglere om personer som har andre oppfatninger—Juklerud—-hadde sin måte å befekte sine meningers mot—så for historikerne vurdere om han hadde mere rett en den gangen han var på barrikaden.Nå er det vel kommet fram att han trolig hadde mye rett i sine meninger, men mange dengang og kanskje også idag mener igjen hans metoder var litt over grensen. Så har vi i Norge ingen politiske protester, slik som bl.a. i USA—når politiske vedtak mot folkets vilje skal vedta—USA er det da demostrasjoner—mens her i Norge ville det bli sett på som—kanskje trangsynhet, hvis vi har kommet med plakater mm om div vedtak—det er ikke korrekte ting å gjøre i Norge. Kan ikke huske att det f.eks. i Meråker att folk har møtt opp utenfor eller på rådhuset når betente saker for folk har blitt diskutert og vedtatt.—med plakater—-da er jeg redd VI har blitt sett på som gammel trangsynt—idioter. Jeg har ikke ville møte opp utenfor med slik plakat—da tror jeg mange har stusset? Men er dette bra—att vi ikke tørr si vår mening offentlig?—på denne måten.Da er det bedre og holde en torden tale hjemme og til sin beste venn om det for oss det “idiotiske vedtaket” Men ikke med en plakat—da er jeg redd vi kunne bli sett på som mere enn trangsynt person.Det har aldri vært mulighet i USA og bare legge på offentlige utgifter til folk, samt bom penge ved.mm slik det fgjøres i Norge. Men jeg sier også—det er ikke alt som er bedre i USA heller. Men folket tørr som sakt si sin mening mere offentlig der enn her i Norge. Her tar vi oppgjøret i det lukkede rom, hjemme -ikke offentlig-det er ikke altid så lurt—dårlig sjakk trekk og stikke seg frem i norge på den måten..trangsynt.

Demokratiet har mange ansikter.
I det store demoktatiet USA ble, så vidt jeg vet, kommunistpartiet forbudet med forfølgelse
av kommunister i 50-årene. Dette var regissert av senator Joseph McCarthy.
I Sveits har befolkningen mulighet til å kreve frivillig folkeavstemning.
Den frivillige folkeavstemningen stammer fra 1874. Med
50.000 underskrifter fra borgerne innen 100 dager etter at en
parlamentarisk akt er offentlig publisert, kan borgerne tvinge
gjennom en folkeavstemning om denne loven. Opprinnelig
gjaldt dette ikke lover som parlamentet hadde erklært som
presserende, men da parlamentet begynte å misbruke denne
muligheten og erklærte alle slags lover som presserende, bestemte
man gjennom en folkeavstemning at presserende lover
kunne bli virksomme umiddelbart, men måtte alltid underkastes
en obligatorisk folkeavstemning etterpå.
Dette er demokrati på høyeste plan.
Se hva som skjer i valgsammenheng bl.a. her i landet.
Alle partier har et valgprogram som skal friste oss til å stemme på dem.
“Hvis dere stemmer på oss, skal vi gjennomføre både ditt og datt”
Jøss, tenker vi. Det partiet må vi stemme på.
Så vinner det partiet valget men gjennomfører ikke valgløftene. Dette ser vi til stadighet.
Er de ikke da valgt på feil premisser? Har de ikke da lurt oss? Burde det ikke da bli nyvalg?
I samfunnet forøvrig får brudte løfter konsekvenser. Både privat og i forretningssammenheng.
I politikken gjelder det tydeligvis andre regler.
Uansett. Vi lever i et flott demokratisk land. Hele landet er som en fantastisk
nasjonalpark. I denne nasjonalparken lever vi vår luksustilværelse. Vi er utrolig heldige.